Vi lever i en tid hvor vi har bedre rutiner for å lade opp mobiltelefonene våre enn kroppene våre. Det sykemeldes flere på grunn av utmattelse og utbrenthet enn av kroppslige belastningsskader, noe som trolig er et resultat av informasjonssamfunnet vårt, der fysisk arbeid er på nedtur mens hjernen vår stadig skal yte mer. Kanskje det er på tide at vi stopper litt opp?  

Så lenge vi er friske, lever de fleste av oss et liv som er preget av rutiner og rimelig stor forutsigbarhet. Vi har daglige vaner knyttet til jobb og fritid som lager orden og system i livene våre. Det er ofte denne formen for forutsigbarhet som gjør at vi føler oss trygge og som gjør at vi opplever flyt i hverdagen.

Når vi brått og uventet møter motgang eller endring, det kan være sykdom, omstillinger på jobben eller vanskelige forhold på hjemmebanen – så opplever vi som regel at livet blir uforutsigbart. Vi mister muligheten til å leve livet slik vi er vant til og til å følge våre daglige rutiner.

En stor eller liten livskrise skaper nesten utelukkende usikkerhet for den som rammes og deres pårørende, og det er derfor ikke overraskende at mange mennesker opplever stress når de står midt i en vanskelig livssituasjon. Fordi usikkerhet og uforutsigbarhet er som regel synonymt med nettopp stress.

Hvordan du trives på jobben påvirker deg mye mer enn du tror! Tallene fra forskningen som ble lagt frem på TEDx-konferansen i Oslo i 2012 viste at 80 prosent av alle som jobber i Norge gleder seg ikke til å gå på jobb, fordi de ikke trives. 64 prosent føler ikke noe engasjement for jobben, mens 16 prosent hater jobben sin.

Derfor bør enhver arbeidsplass utnytte gruppedynamikken i langt større grad, fordi dette er viktig for at et «arbeidslag» skal trives samtidig som det skal lykkes. Her kan vi lære mye fra idrettspsykologiens definisjon på et lag:

"Når en tilfeldig gjeng skal løse krevende oppgaver sammen – da er de ikke lengre en tilfeldig gruppe, men et lag."

«VI» følelsen må bli sterkere enn «JEG» følelsen – for i det øyeblikket du føler at du er en del av et lag, så vil automatisk mye stress og bevisste og ubevisste bekymringer forsvinne. Men da må ikke «lagånden» bare uttrykkes gjennom ord og fine taler ved jule- og sommeravslutninger, men gjennom helt konkrete handlinger. Ledelsen må, på samme måte som en god trener gjør det, legge til rette for at kollegaene kan øve seg på «å spille hverandre gode».

Ledelsen må oppmuntre alle til å hjelpe hverandre til å finne frem sine beste ressurser – som i langt større grad kan utnyttes på arbeidsarenaen. Og da er det viktig «å se hele mennesket» og fremheve de unike egenskapene de ulike kollegaene har: noen er kreative og finner på nye ideer hele tiden, mens andre er bedre på gjennomføringen, noen er systematiske og flinke til å holde seg innenfor økonomiske rammer, mens andre er gode på å skape latter og godstemning og så videre.  Alle ressursene er like viktige på et lag, selv om de er svært ulike.

Det er også viktig å huske at spillerne ikke trenger å like hverandre personlig for å bli et drømmelag – enten det er snakk om et idrettslag, eller vi befinner oss på jobbarenaen. Det avgjørende er at lagspillerne har felles mål og at disse punktene er innfridd: det er kun lov til å gi ros når det virkelig fortjenes og det skal ikke oppmuntres til en trøstekultur – men praktiser medfølelse istedenfor.

Og gi plass til humor i arbeidshverdagen – også når det er mye press. Det aller viktigste punktet er likevel dette: slutt med å gi hverandre ydmykende stoppsignaler i form av kommentarer, blikk, kroppsspråk eller utestengning. Grunnen er at ydmykende stoppsignaler tilfører ingen ny informasjon – det bare krever og stjeler energi som heller bør brukes på å løfte hverandre og til å forsterke ønsket om å oppnå felles mål – som alle vinner på.

Forskningen viser også at arbeidsplasser som integrerer enkle stressmestringsøvelser, avspenningsteknikker og medisinske hormonyoga- og meditasjonsøvelser i hverdagen så er resultatet færre sykemeldinger. Så ved hjelp av noen få minutters øvelser i arbeidshverdagen, som også kan utføres på kontorstolen, så kan alle – uavhengig av alder og helse – raskt lære seg å senke stressnivået samtidig som hukommelsen, motivasjonen og livslysten øker! For mer informasjon om hvor du og din arbeidsplass kan lære dere stressmestringsøvelser

Positiv motivasjon og arbeidslyst motvirker stress – som utløses av vår nedarvede stressrespons. Det som skjer når du står overfor en mulig fare, reell eller ei, alvorlig eller ei, er at kroppen din reagerer ved å frigjøre en serie hormoner beregnet på å hjelpe deg å overleve. En myriade av kjemiske reaksjoner i kroppen utgjør din ”kjemp eller flykt”-reaksjon. Hjertet slår raskere, blodtrykket stiger, du kan begynne å svette, og du føler deg svært skjerpet. Alt dette utgjør en del av stressreaksjonens ”alarmfase”, og blir formidlet av binyrehormonet adrenalin.

Hva mer tror du at du trenger for å kjempe eller flykte? Du gjettet riktig, energi, som du får enten fra maten, eller fra energilagrene. På samme måte som et profesjonelt idrettsmiljø er opptatt av gode matvaner og riktig ernæring, så bør bedrifter gjøre det samme. Under stress frigjør kroppen den ekstra energien vi trenger takket være virkningen til et annet binyrehormon, kortisol, vårt fremste og livsviktige stresshormon.

Men hva skjer når du føler deg stresset fordi du er for sent ute til jobben, eller fordi det nettopp gikk opp for deg at du ikke klarer å overholde den fristen du har for en arbeidsoppgave? Eller fordi du sitter fast i bilkø, har regninger som skulle vært betalt, eller barn som herjer og bråker? Jo, kroppen din reagerer på samme måte som den ville gjort om du var en antilope som ble angrepet av en løve. Det eneste problemet er at du ikke kan løpe vekk fra bilkøen, fra barna dine, fra regninger eller problemer på jobben. For antilopen (og de første menneskene) er det å løpe sin vei siste ledd i ”kjemp eller flykt”-responsen, det som gjør at den kommer seg unna stressfaktoren. Etter å ha klart å unnslippe faren, vil antilopen gjenoppta sin fredelige beiting, og stressreaksjonen blir noe som hører fortiden til.

For dagens mennesker gir stressreaksjoner sjelden oss mulighet til å kjempe eller flykte – den fysiske delen som er avslutningen på en normal stressreaksjon. Det fører til at vi hele tiden har forhøyede nivåer av stresshormoner, både adrenalin og kortisol. Vi blir gradvis ofre for kronisk stress. Symptomene kommer snikende – ekstra fett rundt midjen, nedsatt kjønnsdrift, mindre energi, konsentrasjonsproblemer og en hukommelse som ikke er hva den var. Kanskje tenker du at dette er et uunngåelig resultat av aldring. Da må du tenke en gang til, for dette er tegn på kronisk stress. Faktum er at mange barn og unge i dag opplever de samme problemene.

Kronisk stress er en av hovedårsakene til mange av dagens livsstilssykdommer. Nedenfor finner du en kort og på ingen måte uttømmende liste over sykdommer og sykdomstilstander som ses i sammenheng med overproduksjon av kortisol:

•    karbohydrathunger og økt appetitt (fedme)

•    økt fett rundt magen (diabetes type 2, fedme, hjertesykdom, kreft)

•    høyt blodtrykk (hjertesykdom)

•    høye triglyserider, lavt HDL-kolesterol (hjertesykdom)

•    redusert muskelmasse og forbrenning (fedme, benskjørhet)

•    angst, depresjon og humørsvingninger

•    nedsatt kjønnsdrift

•    redusert benmasse (benskjørhet)

•    læringsproblemer og dårlig hukommelse (inklusive Alzheimers sykdom)

•    svekket immunrespons med hyppige infeksjoner og økt risiko for kreft

•    økte PMS-symptomer og overgangsaldersymptomer

Er du klar over at mat faktisk kan påføre deg stress? Hver gang du spiser mat som fører til rask og bratt blodsukkerstigning (høyglykemisk mat rik på sukker og/eller stivelse), skiller kroppen mye insulin for å sikre at blodsukkeret raskt vender tilbake til normalen. Hjernen er avhengig av en jevn strøm av blodsukker, som den bruker som energi, og misliker både høyt og lavt blodsukkernivå. Raskt fallende blodsukker en til to timer etter inntak av høyglykemisk mat oppleves som fare av hjernen. Med mindre det blir gjort noe for å stabilisere blodsukkeret, kan det ende med hypoglykemi, og vi vil få føling, besvime eller eventuelt få krampeanfall. Dette oppfatter kroppen som en stressende situasjon, og – du gjettet riktig – binyrene begynner å skille ut adrenalin og kortisol, noe som er patentløsningen på stress. For å stabilisere det synkende blodsukker bryter adrenalin og kortisol ned glykogen fra leveren og muskelvev (lagret blodsukker) for å frigjøre glukose (blodsukker). Spiser du ofte mat rik på raske karbohydrater (sukker og stivelse), vil du utløse en berg-og-dalbane-tur i blodsukkeret og dermed kronisk stress, du vil redusere muskelmassen og slik sinke forbrenningen. Kronisk stress demper immunforsvaret. Det baner vei for økt vekt, diabetes, hjertesykdom og kreft.  

Og ikke nok med det: Etter hvert som adrenalin- og kortisolnivået øker som en reaksjon på stress, synker konsentrasjonen av et annet binyrehormon, DHEA, og testosteron. Dette fører til nedsatt kjønnsdrift samt tap av muskel- og benmasse, senker forbrenningen og øker risikoen for benskjørhet. Det er altså ikke særlig fornuftig å utsette kroppen for stress ved å velge feil mat. En måte å redusere stress på jobben er faktisk en god og balansert frokost som er protein- og fiberrik, f.eks. yoghurt/kesam/Skyr sammen med bær, hakkede nøtter og litt havregryn eller en skive veldig grovt eller karbohydratredusert brød, sammen med et bløtkokt egg og litt røkelaks eller kyllingpålegg og en frukt. Tilsvarende vil en god og balansert jobblunsj sørge for stabilt blodsukker og motvirke stress. Det kan være middagsrester, en blandet salat med fargerike grønnsaker, en god oliveolje/eddik dressing, bønner eller kikerter, tunfisk, skinke, egg eller kyllingbiter. Velger du fornuftig og prioriterer riktig både i livet og i matveien kan du redusere stress både på jobb og ellers!

BESTILL ET INSPIRERENDE LIVSLYST & MOTIVASJON FOREDRAG MED REBEKKA NØKLING HER!

RELEVANTE LINKER OG ARTIKLER:

Livslyst & Motivasjon Senteret – et tverrfaglig spisskompetansesenter med profilerte coacher, mentale trenere og kursledere, som vil hjelpe deg og din bedrift til å få en hverdag med mindre stress og mer livslyst! For mer informasjon

mPOWER Academy – tilbyr et bredt spekter av forskningsbaserte kurs og utdanningsmoduler for studenter, ulike yrkesgrupper og bedrifter som ønsker en spesialkompetanse innen stressmestring, positiv selvutvikling, empowerment, mental trening og endringsprosesser, som kan kombineres med ulike fagområder. For mer informasjon

Bli kronisk frisk uten stress!

Ta en "slow motion" pause!

Søvnproblemer? Se hva du kan gjøre for å sove godt!

Livslyst & Motivasjon AS skreddersyr gode løsninger for deg og din bedrift - og tilbyr deg gjennom sine virksomheter: et bredt spekter av foredrag og kurs innenfor: positiv selvutvikling, mental trening, lederutvikling, samspill og trivsel, øvelser og metoder fra toppidretten, forskning som hjelper deg, empowerment, motivasjon, relasjonsstress, hvordan øke din endringskompetanse, presentasjonsteknikker, relasjonell kommunikasjon, resultatorienterte metoder med fokus på “hvordan vi kan spille hverandre gode”, kosthold og ernæring, stressmestring, medisinsk hormonyoga, hjernetrim, avspenningsteknikker, pusteøvelser og rehabilitering. For mer informasjon