Skal du leve i balanse, må du ikke glemme den erotiske kvinnekraften. 
 

(Denne artikkelen ble først publisert på Tara.no)

Svært mange kvinner føler at de ikke har overskudd til å ta vare på livslysten i hverdagen. Mange er for slitne, sover for lite og stresser for mye fordi to-do-listen er så lang og krevende. Det blir mer fokus på jobb og barn, og mindre på partner og sex. Det lønner seg å finne balansen.

Den erotiske kvinnen er selvsikker og henter ofte frem den svarte humoren i vanskelige situasjoner. Hun er også konstant sulten på å oppleve og nyte livet, akkurat når det passer henne selv best. Denne unike, og altfor ofte bortgjemte kvinneurkraften kan vi lære oss opp til å bruke i større grad igjen!

Hvor ble det av den erotiske kvinnen i hverdagen? Dette spør jeg alltid mine klienter om i min privatpraksis. Stadig flere kommer fordi de har blitt utbrent, opplever et vanskelig samlivsbrudd, eller fordi de møter andre former for utfordringer i hverdagen. Ved hjelp av mental trening, konkrete råd og stressmestringsverktøy hjelper jeg dem å gjenfinne balansen.

Men før jeg slipper dem helt, snakker vi om hvorfor det er så viktig å hente frem den erotiske kvinnekraften. Og dette gjelder for alle kvinner – enten det er en kreftpasient, en kvinne som er klar for å realisere seg selv eller en næringslivleder.

Det er svært viktig med balanse mellom det jeg liker å kalle: «den lille piken», «den voksne og praktiske kvinnen» og «den erotiske kvinnen». Fordi en ubalanse mellom disse tre, vil føre til en ubalanse mellom kropp og sinn, som igjen gir en «energikonto» i minus.

For å forstå hva «den erotiske kvinnekraften» er, kan vi se på andre hunndyr og når de er sterke i naturen. De fleste har nok sett et naturprogram hvor hanndyrene sloss om å få hunndyrets gunst. I fugleverdenen ser vi at fjærprakten ofte er mye mer fargerik hos hannen, men likevel er det hunnen som velger sin partner.

Men hva med oss mennesker? Hvorfor er det alltid vi kvinner som pynter oss mest og som ikke er fornøyde med kroppen vår? Og hvorfor er det som oftest kvinnen som ikke ønsker sex når parforholdet sliter? Hvorfor gir kvinnen fra seg det erotiske overtaket? Og hva er det som gjør at så mange tror at erotikk bare handler om sexy undertøy, svart lateks og enda en ting på to-do-listen for å tilfredsstille og forstå mannen?

Dette handler heller ikke om hvordan vi skal lære oss å takle noen kilo for mye, eller for små eller store pupper – men det handler mye om å forstå viktigheten av kvinnens selvbilde og selvtillit. Vi må forstå hvordan kropp og sinn, ubevisst angst, uro, tidligere opplevelser, stress, og ikke minst: negativ tankeskravling og seksualitet henger sammen – og hvordan vi selv kan ta tilbake kontrollen og reparere vårt eget selvbilde som påvirker oss i alt vi tenker og gjør i hverdagen.

Selvbildet er en viktig del av vår personlighet – et viktig fundament – og et bilde av hvordan vi oppfatter oss selv, både positivt og negativt. Vi styres mye mer av dette selvbildet som har blitt bygd opp gjennom livet – bevisst, men like mye ubevisst. Og stresser vi for mye, eller kommer vi i en sårbar situasjon, så dukker de fortrengte følelsene opp igjen.

«Den lille piken» har vært med oss hele livet – hun bærer både på vår ubevisste og bevisste frykt – og hun glemmer aldri. «Den voksne og praktiske kvinnen» må ta seg av jobb, familie, venner og husvasken hvis ingen andre gidder å hjelpe til.  Men, «den erotiske og sterke kvinnen» kan brukes både for å tilfredsstille det seksuelle begjæret, som veldig ofte først må hentes frem igjen, men hennes styrke er like mye verdt på jobben. Hun er selvsikker og henter ofte frem den svarte humoren i vanskelige situasjoner. Hun er også konstant sulten på å oppleve og nyte livet, akkurat når det passer henne selv best. Denne unike, og altfor ofte bortgjemte kvinneurkraften kan vi lære oss opp til å bruke i større grad igjen!

Men dette kan være vanskelig fordi ofte har vi fortrengt skamfulle opplevelser fra ungdomstiden i det jeg pleier å kalle «angstboksen» – det vi kjenner på når magen knyter seg.

Vi snakker om situasjoner hvor vi har kjent på ubehagelige følelser når foreldre, søsken, annen familie, lærere, trenere og venner har mislikt det vi gjør eller ledd av oss. Dette er følelser som vi frykter å gjenoppleve og prøver å slippe å oppleve igjen. Hva andre personer, som vi definerte som viktige personer (og det kan også være religion), mente negativt om oss i denne perioden kan gi varige riper i vårt selvbilde. Det kan ha vært ondsinnede, men like mye uskyldige kommentarer og kritikk om: kroppen vår, at vi spiser feil eller for mye mat, at vi må kle oss annerledes, seksuelle hentydninger eller mangel på anerkjennelse – og det kan også være direkte mobbing.

Fordi vi kvinner er mest utsatt for å skade vårt eget selvbilde i pubertetsperioden fra 12-18 år, så blander vi ofte sammen vår egen skam og frykt med seksualitet. Dette skjer akkurat i overgangen fra å være en liten pike til å bli en kvinne som også skal starte et seksualliv. Og selv om vi blir eldre, så bærer vi likevel med oss angstboksen fra denne ungdomstiden. Det som ofte skjer, er at når vi da kjenner på følelser i voksen alder, som kan ligne på dem vi opplevde som ubehagelige i ungdomstiden, ja så «skrur vi av» den seksuelle lysten automatisk for å prøve å unngå alt som har med frykt og skam å gjøre fra denne tiden.

Vi vil helst bli den lille «uskyldige» piken vi var før vi kom inn i puberteten. Dette kommer i konflikt med den voksne versjonen av oss selv – som både skal takle jobb, familie og en partner. Dersom kvinnen da har sex – når hun egentlig ikke har lyst, men egentlig har behov for trøst, omsorg og forståelse for det som føles vanskelig i hverdagen – så oppstår det en ny ubehagelig følelse, når den seksuelle akten føles helt feil. Dette bare forsterker den vonde magefølelsen og koblingen mellom frykten og seksualiteten. Kvinnen mister gleden ved sexen og «skrur av den erotiske delen» av seg selv. Og partneren som i utgangspunktet var en kjæreste og venn blir sakte, men sikkert omdannet til en person som oppleves som irriterende, ubehagelig og påtrengende.

Stress er ikke er bra for sexlysten

Kronisk stress er noe ingen dyr normalt opplever i naturen. Akutt stress er derimot et livsnødvendig redskap alle organismer er utstyrt med for å kunne overleve. Det gjør det mulig å kjempe eller flykte. I et land som Norge, hvor vi ikke er forfulgt eller truet, hvor vi ikke mangler mat og tak over hodet, stresser vi ikke fordi vi må kjempe eller flykte for å overleve, men fordi vi hele tiden skal nå og oppnå for mye, forholde oss til vanskelige relasjoner, velger feil mat, sover for lite og er for lite fysiske aktive.

Naturen har sørget for at stressreaksjonen skal hjelpe oss til å kjempe eller flykte og dermed overleve. Å ha sexlyst når man er truet er neppe prioritert fra naturens side.

Stresshormoner og kjønnshormoner henger tett sammen, fordi de produseres fra det samme «moderhormonet» (pregnenolon og DHEA). Når vi stresser, – uansett om det skyldes en reell fare, multitasking eller perfeksjonisme – fører det til at mesteparten av pregnenolon og DHEA-hormonet blir omdannet til stresshormonet kortisol, på bekostningen av produksjonen av kjønnshormonene østrogen og testosteron – som er veldig viktige for sexlysten vår!

Hormonbalansen styres i stor grad av hva vi spiser, hvor fysisk aktive vi er, seksuallivet vårt, stressnivå, medikamenter, om vi får tilstrekkelig med søvn, alder, kjønn og hvor mye dagslys vi får. Det er særlig viktig for kvinner som er 40+ å få i seg nok Omega 3 fett, fordi det øker kvinnens libido. Dette kan du lese mer om i boken som heter Orgasmic Diet (skrevet av en annen Lindberg). Der kan du kan lese forskningsstudier som tar for seg mat som både øker sexlysten og minsker depresjoner. Mat som belaster blodsukkeret mye (sukker, mel, pasta, poteter, ris) øker insulinet som deretter senker blodsukkeret. Det fører til utskillelse av stresshormonene kortisol og adrenalin, som påfører oss stress. Derfor er stabilt blodsukker bra for sexlysten også!

Søvn spiller en stor rolle: Personer som sliter med å få nok søvn blir lett anspente og energiløse. Ofte er stress på dagtid årsaken til dårlig søvn på natten. Dette kan forklares fordi mye stress tømmer serotoninlageret i hjernen. Serotonin er humørhormonet, men også byggestein for melatonin, søvnhormonet. Lite serotonin, blir lite melatonin og dårlig søvn. Sover vi dårlig blir vi overfølsomme og irritable. Partneren kan lett få skylden for å skape stress bare ved å være tilstede, og kanskje snorke i tillegg, og da blir det i hvert fall helt umulig å sove sammen på soverommet. Det er ikke uvanlig at dette er grunnen til at par velger å sove på hvert sitt rom – noe som er mye vanligere enn mange tror. Men dette skaper en fysisk avstand, som fører til at nærheten gradvis forsvinner, som igjen kan være begynnelsen på slutten av det erotiske kjærlighetsforholdet.