Den enorme tilgangen på informasjon og kunnskap via Internett skaper nye helseutfordringer. Stadig flere krevende pasienter utløser etiske og helsepolitiske dilemmaer: Hva og hvem skal bestemme hva som er riktig og optimal behandling? Hvordan takler helsepersonell denne utviklingen – og hvordan påvirkes helsen til pasienten av dette?
 

Masterstudent Anne Grete Rydtun Haug mener at løsningen er å øke fagkompetansen til helsepersonell i empowerment. Administrerende direktør ved Oslo universitetssykehus (OUS), Bjørn Erikstein, stiller seg positiv til endringer som kan bidra til at store sykehus kan bli enda bedre, men oppfordrer helsestudentene til å bli mer offensive i endringsprosessene for vise at de har styrken til å komme i mål.

Nye føringer for folkehelsearbeid fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og norsk helselovgivning vektlegger i større grad enn tidligere brukernes medvirkning i helse- og omsorgstjenester. Ordet ”empowerment” blir stadig hyppigere brukt i strategiske målsettinger og i medisinsk litteratur.

Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har et eget masterstudie som heter Helse og Empowerment, som skal søke å bevisst- og dyktiggjøre fagpersonell i å utvikle og legge til rette for slik brukermedvirkning. Utdanningen er tverrfaglig og kvalifiserer for å delta i forskning og fagutvikling, utøve faglig ledelse for helsepersonell og innføre metoder for samhandling med brukere ved sykehusene og andre helseinstitusjoner.
 

EMPOWERMENT SOM VERKTØY

HiOA-masterstudenten Rydtun Haug er 51 år og firebarnsmor. Hun har fått permisjon for å ta sin master, men jobber fortsatt 40 prosent som jordmor ved Ullevål sykehus, ved siden av studiene. Der har hun jobbet siden 2000, etter flere år på fødeavdelingen ved Aker sykehus.

– Ved siden av det å være jordmor, så har jeg videreutdannet meg i Veiledning og Coaching. Det startet med et toårig deltidsstudie ved Høyskolen i Oslo, hvor jeg fikk min første innføring i empowerment. Nå tar jeg en master i Helse og Empowerment, som er et to års fullltidsstudie ved HiOA. Mitt mål er å utvikle fagkompetansen blant helsepersonell – og gjøre både pasient og de profesjonelle empowered!

Vi har funnet veien til Tårnbygget ved Ullevål sykehus, hvor administrasjonsledelsen ved OUS holder til. Der tar administrerende direktør Erikstein oss imot med et varmt håndtrykk. Sollyset gjør det nesten umulig å se hans mørke dress, et nødvendig arbeidsantrekk for lederen som byttet ut sin hvite legefrakk for mange år siden. Nytraktet kaffe blir raskt servert og ved siden av den, deler Erikstein ut OUS sin handlingsplan.

– Vi er den viktigste helseinstitusjonen i Norge og i brosjyren står det mer om hvorfor store sykehus er til og hvordan vi skal bli enda bedre. Spesialisthelsetjenesten har for eksempel hatt store og viktige endringer og mye mer vil skje fremover.

Direktøren sjekker om studenten er kjent med innholdet, men beroliger henne at dette ikke er en test.  De finner ut at de har truffet hverandre tidligere, noe som ikke er en selvfølge i og med at Erikstein har over 20 000 ansatte.

– Du var til stede på første rad på fagmøtet hvor vi gjennomgår vanskelige fødsler og ser om det er noe vi kan lære av erfaringene og gjøre bedre neste gang, minner Rydtun Haug direktøren på.

Legen og jordmoren deler sine jobberfaringer og personlige opplevelser gjennom to lange, og ulike karriereveier innenfor helsesektoren.  Men så våkner masterstudenten igjen og er klar for å utnytte tiden til sin fordel.

– Hva forstår du med begrepet empowerment og hva er ditt forhold til det?

Spørsmålet kommer noe overraskende på Erikstein, men han henter seg fort inn igjen.

– Jeg tenker først at det er et engelsk ord som det ikke er så lett å oversette med et godt ord på norsk. Men det handler om å gi pasienten en ny styrke og et større ansvar for egen helse. Kunnskap og økt selvtillit kan på denne måten gi pasienten muligheten til å komme styrket gjennom et behandlingsforløp.

I WHO beskrives begrepet slik:”Empowerment is a process through which people gain greater control over decisions …”. I mange medisinske artikler diskuteres empowerment i forhold til egenmobilisering hos mennesker som i utgangspunktet har liten innflytelse over sine liv (kronisk syke, psykiatriske pasienter, gamle, fattige). Tidsskriftet for Norsk Lægeforening foreslo i 2000 å bruke ordet ”styrking” istedenfor empowerment.
 

EMPOWERMENT FOR BÅDE PASIENT OG HELSEPERSONELL

Masterstudenten bruker HiOA sin definisjon:

– Jeg ser tredelt på begrepet empowerment. For det første handler det om brukermedvirkning, slik som direktøren sa det. Men det beskriver også maktomfordeling, fra fagperson til bruker. Det tredje er anerkjennelse av bruker som ekspert på seg selv, forklarer Rydtun Haug, før hun fortsetter:

– Men jeg er også veldig opptatt av at helsepersonell kan og bør bruke empowerment i sin egen arbeidshverdag.

Direktøren nikker og skyter raskt inn:

– Det er viktig at pasienten er sterk. Men det er helt klart at en av de store utfordringene vi har foran oss er at helsepersonen må stå i krysspresset og takle kravstore og innsiktsfulle pasienter. Det kan være dramatisk, og et eksempel kan være er en pasient som vil ha CT. Dersom legen fraråder det, så har pasienten nå muligheten til å kjøpe dette privat likevel. Rollene endres. I tillegg har vi flere kulturer som vi må ta hensyn til. Hverdagen er en helt annen for helsepersonell, enn det den var for 10 og 20 år siden.

Masterstudenten og direktøren er enige om at dialog og en bevisst kommunikasjon er en viktig del av å bruke empowerment i praksis.

– I vårt informasjonssamfunn blir det enda viktigere å være stringent, når vi uttaler oss som helsepersoner. Det å bruke de samme ordene for å forklare det medisinske i et behandlingsforløp er avgjørende for å unngå misforståelser. Dettefordi pasienten alltid lytter etter nyansene – ja de leter jo selvsagt etter håpet. Derfor må helsepersonen være bevisst på hvordan man prater til pasienten og gjennom samtalen forklare og svare på en slik måte at pasienten føler seg trygg og får tillit, forklarer Erikstein. Rydtun Haug er enig med direktøren og må håndtere dette daglig.

– Vi opplever for eksempel på fødeavdelingen at svært mange kvinner krever at de vil ha epidural når de skal føde. Men ved at jordmødrene læres opp i å bruke empowerment som et verktøy, ja så kan de hjelpe kvinnen det gjelder til å innse og våge å gjennomføre fødselen uten epidural – ved nettopp å bruke sin egen empowerment. Spørsmålet handler jo om hvem som vet best og hvem som skal få bestemme, og empowerment er en måte å få begge parter til å delta i en best mulig beslutning sammen.
 

EMPOWERMENT I ENDRINGSPROSESSENE PÅ SYKEHUSENE

Når Rydtun Haug er ferdig med sin master ved HiOA venter hennes fulltid jordmorstilling på Ullevål sykehus. Hun lærer blant annet opp nyutdannede jordmødre i å analysere og fange opp resultater som kan brukes for å forutsi tilfeller av kompliserte fødsler. Ut i fra dette lages det raskt en plan for hele helseteamet rundt den fødende kvinnen. I dette arbeidet har hun selv kjent hvor viktig det er å bruke empowerment i flere ledd. Men det opprettes ikke en ny stilling, hverken en undervisningsstilling eller forskerstilling – som kan foredle hennes tilleggskompetanse når hun kommer tilbake. Erikstein anerkjenner Rydtun Haug sin viktige kompetanse og er imponert over hennes frivillige innsats for å skaffe seg den.

– Det er viktig at din kompetanse synliggjøres. Du bør ta kontakt med din leder på avdelingen, slik at dere kan søke om forskningsmidler. Ellers vil jo et karriereskift, eller det å søke en undervisningsstilling på en høyskole være naturlig.

Men Rydtun Haug er en ildsjel på fødeavdelingen. Dersom hun fikk opprette sin egen drømmestilling, så ville det vært en lederstilling med klinisk undervisning for jordmødre – hvor empowerment står sentralt. Erikstein påpeker dilemmaet og det faktum at stadig flere skaffer seg tilleggsutdannelse og selvfølgelig har lyst til å benytte sin nye kompetanse i det daglige arbeidet. Samtalen over kaffekoppen begynner å utvikle seg til en heftig diskusjon. Masterstudenten mener at motstanden i endringsprosesser er sterk. Samtidig mener hun at direktøren har muligheter til å legge nye føringer på hvordan tilleggskompetansen blant helsepersonell kan utnyttes bedre.

– Rammene er alltid vanskelig å forholde seg til. Da jeg som nyoppnevnt administrerende direktør fikk høre at alt av endringsprosesser ved OUS skulle være på plass i 2018, så svarte jeg: Slutt og tull – jeg håper at det ikke slutter noen gang. Vi kan ikke sitte her i dag og bestemme dette når vi ikke aner hvordan forskningen og spesialhelsetjenesten utvikler seg fremover – og dermed kan vi ikke bestemme når vi skal slutte å endre det som må til for at vi skal bli et enda bedre sykehus, forklarer Erikstein og fortsetter med å avsløre sitt livsmotto:

– ”Du har ett liv og du er din egen lykkes smed”. Dette har jeg levd etter selv, og jeg vil oppfordre helsepersonell som tar en tilleggskompetanse til å bli mer offensive: Påvirk endringsprosessene selv ved å søke på lederstillinger innenfor OUS, ikke vær passiv om du mener at OUS bør forske mer innenfor ditt nye fagområde. Jeg kjenner for eksempel ikke godt nok til hva Helse og Empowerment forskningen kan bidra til, så gjør dette mer synlig og klart for meg. Når mine klinikkledere sier at de ikke har nok fullmakt til å gjøre endringer, så setter jeg meg inn i saken og så spør jeg dem hvorfor de ikke gjør det slik eller slik. Ingen vil stoppe dem om de gjør det på en god måte – og til pasientenes beste. Så alle ansatte må huske å stille seg spørsmålet: Hvordan kan jeg påvirke fremtiden og endringene som må til for at vi skal bli enda bedre?

– Da må du love at du husker meg når jeg setter i gang. Og ikke glem at jeg fortsatt mener at du kan gjøre en direkte innsats på endringsprosessene hvor empowerment står sentralt, svarer Rydtun Haug lattermildt før hun fortsetter – Det må også åpnes for at tilleggskompetansen kan brukes som en fordypning for å styrke spesifikke avdelinger, fordi alle vil jo ikke bli ledere.

Kaffekoppene begynner å bli tomme og Eriksen sin medarbeider står plutselig i døren for å minne om hans neste møte. Mens bildene tas må vi bare få med spørsmålet om han er for eller imot at stadig flere får seg en tilleggskompetanse og om det har en betydning for hvor de studerer.

– Kompetanse er alltid viktig for å bli bedre, selv om dilemmaet per i dag er at vi ikke kan tilfredsstille kompetansen med å opprette nye stillinger. Men først og fremst er det innholdet i utdannelsen som er det avgjørende – så om den kommer fra høyskolen eller universitetet betyr ikke noe for meg, så lenge vi har bruk for tilleggskompetansen. Gjør den synlig og delta aktivt for å vise hvordan den kan endre OUS til å bli enda bedre.  Vi skal være et arbeidssted hvor de ansatte er stolte over å jobbe. Vi er tross alt det sykehuset i Norge hvor alle landets sykehus sender sine vanskeligste pasienter, og jeg svarer på vegne av alle mine ansatte: Vi gjør og vil fortsette å gjøre arbeidet vårt så godt vi kan!

Les relatert artikkel, som Rebekka Nøkling skrev for nettavisen Khrono