Konseptet algemat har fått økt interesse og oppmerksomhet den siste tiden, men er neppe et nytt fenomen. Allerede i vikingtiden måtte islendingene etablere lover som sørget for riktig plukk av rødalgen søl (Palmaria palmata) i fjæra. Disse lovene hindret nabokrangler i å bryte ut, for søl var en viktig del av islendingenes kost.

Alger som mat i våre dager kommer heller ikke bare som kosttilskudd, selv om helsekostkjeder ofte omtaler alger som «supermat», og selger pulver av blågrønnalgen Spirulina til stive priser. Nei, alger kan være langt mer hverdagslig enn superpulver i smoothie. Hvem har vel ikke spist maki, der de svarte rullene består av rødalgen fjærehinne (Porphyra) eller smakt på algesalaten man får tak i ved salmalaksen i butikkhyllene? Denne algesalaten er grønn, men består faktisk av brunalgen wakame (Undaria pinnatifida), og er i det siste blitt en kjendis fra Japan for matelskere verden over. 

Ikke bare er wakame godt, den inneholder også stoffet fucoxanthin, et stoff som trolig kan ha helsebringende effekter, skal vi tro nyere forskning. Alle brunalger inneholder fucoxanthin, det er nemlig et pigment som gir den brune fargen – derav brunalger. Brunalgene bruker fucoxanthin for å høste lys som driver fotosyntesen, den absolutt viktigste prosessen for alt liv på jorden som alger og planter står for. I motsetning til brunalger kan ikke dyr, og derfor heller ikke mennesker, produsere fucoxanthin, men nyere molekylær forskning viser at vi kan dra stor fordel av stoffet [1, 2]. Fucoxanthin er nemlig en antioksidant, som hindrer frie radikaler i å oksidere cellene våre. I tillegg skal stoffet kunne bidra til å hindre kreft, betennelse og fedme. Da er det kanskje med rette at helsekostkjedene omtaler alger som supermat?

Helsefordel eller ei, syns jeg vi burde spise mer brunalger, for det er også andre grunner til at algemat er bra mat. Norge har den nest lengste kystlinjen i hele verden, bare slått av Canada. For tar man med alle øyer, viker og fjorder, er Norges kyst nemlig 100 915 km lang, noe som tilsvarer to og en halv gang rundt ekvator [3].

Brunalgene stortrives langs vår kyst, så selv om ikke wakame vokser her, er matpotensialet kjempestort. Slektningen til vår japanske kjendis, butare (Alaria esculenta), vokser for eksempel fra Mandal og oppover langs hele vestkysten[4], og sies å være minst like god som sin japanske bror. Men andre, vanlige brunalger langs hele norskekysten som blæretang (Fucus vesiculosus), grisetang (Ascophyllum nodosum)og sukkertare (Saccharina latissima) er også godt egnet til matlaging, og kan nytes i salaten, som snacks eller syltet (se oppskrift). Bare fantasien setter grenser, men konklusjonen her er altså at algemat er lett tilgjengelig og gratis bare du har tilgang til sjøen. Algemat er med andre ord genial hverdagsmat. 

Å plukke alger til matlaging er lett. De brunalgene vi er ute etter vokser nemlig i tidevannssonen. Det vil si at når det er høyvann er algene dekket av saltvann, men når det er lavvann ligger algene synlig langs strandkanten. Derfor er det bare å vasse barfot ut eller ta med seg et par gummistøvler, og sette i gang med innhøstingen. Det eneste kravet til lokaliteten du plukker fra er at det må være en jevn tilførsel av ferskt saltvann, da unngår du at algene smaker råttent. I tillegg kan det være lurt å lage algematen samme dag som innhøsting, og bare bruke de nyeste skuddene – da oppnår du best resultat. 

Oppskriften på syltet blæretang er inspirert av en oppskrift jeg fant i Mat&Vin, og er den beste algeoppskriften jeg har prøvd. Jeg har prøvd oppskriften på sukkertare og grisetang også, men syltet blæretang smaker helt klart best!

Syltet blæretang

300 g blæretang

1 dl hvitvinseddik

1 dl sukker

3 dl vann

1 ss rosépepper

1 ss sennepsfrø

1 ss hele pepperkorn

Klipp tuppene av tangen og legg dem på rene glass. Kok opp resten av ingrediensene og hell den varme laken over tangen slik at det dekker. Sett på lokk og avkjøl litt før glassene settes i kjøleskapet. Slik kan de stå i mange måneder.

Her finner du flere algeoppskrifter og artikler fra Katharina

Kilder:

1. Mikami, K. and M. Hosokawa, Biosynthetic pathway and health benefits of fucoxanthin, an algae-specific xanthophyll in brown seaweeds.International journal of molecular sciences, 2013. 14(7): p. 13763-13781.

2. Peng, J., et al., Fucoxanthin, a marine carotenoid present in brown seaweeds and diatoms: metabolism and bioactivities relevant to human health.Marine drugs, 2011. 9(10): p. 1806-1828.

3. Karbø, N. Lengre kyst og flere øyer. 2011; Available from: http://archive.is/qf0G.

4. Sundene, O., The implications of transplant and culture experiments on the growth and distribution of Alaria esculenta.Nytt Mag. Bot, 1962. 9: p. 155-174.

BLI KJENT MED VÅR NYE MATSPALTIST: Katharina Nøkling-Eide er vår faste forskningsjournalist og matspaltist. Til daglig jobber hun på SINTEF i Trondheim, og nå tar hun i tillegg sin doktorgrad ved NTNU. Tidligere har hun tatt sin mastergrad i marinbiologi på Universitetet i Oslo, hvor hun spesialiserte seg på alger. Deler av studiet tok hun også på Svalbard, så uansett om hun er i arktiske strøk, i Trondheim eller helt sør på Lista, så finner hun ulike alger som inngår i store internasjonale forskningsstudier. Katharina har tidligere også jobbet på Havforskningsinstituttet, Bjørknes Høyskole og Akademiet. Hun har alltid vært glad i å lage mat og spre matglede, sammen med historiene bak oppskriftene og råvarene - slik hun også vil gjøre i denne matserien hvor hun vil gi leserne innsikt i hva de forskjellige algene er, hva de smaker og hva de kan brukes til. Ellers er Katharina veldig glad i å danse ballett, bake kaker, reise og utforske naturen og havet sammen med sine kollegaer, venner og familie.

.