Hvor lett kjenner du på gleden? Har du positive forventninger til livet og deg selv og oppgaver du skal gjennomføre? Forskningen viser at evnen til å hente frem godfølelsen og kunsten å være en optimist i stor grad er genetisk bestemt. Men er du mer pessimistisk anlagt, så vit at du enkelt kan få til positive endringer – slik at du ikke trenger å ha så negative forventninger til alt og ikke minst deg selv.

Serotonin har evnen til å stimulere humøret ditt i positiv retning og derfor har det fått kallenavnet ”humørhormonet”. Antallet serotoninreseptorer i bestemte områder av hjernen er noe av det som er genetisk bestemt, og dette har stor betydning for din evne til å håndtere stress og om du kan hente frem godfølelsen i hverdagen. Har du ikke så mange, så kan heldigvis stressmestringsøvelser og mat hjelpe hjernen din med humøret . Bonusen vil også være bedre søvn, fordi du da også kan lage mer melatonin, som er søvnhormonet ditt.

Humørhormonet hjelper hjernen din å kommunisere bedre. Serotonin har en aktiv rolle i hjernens humørskiftninger og frigjøres ved glede, lidenskap og ved seksuell lyst. Og ja: serotonin er et hormon, men også en viktig signalsubstans (nevrotransmitter) i mange nervebaner i hjernen, som påvirker din sinnsstemning direkte.

I figuren ser du en nervecelle i hjernen. Den kjennetegnes ved at den har disse vidunderlige “trærne” med grener, som kalles for dendritter. Det er på disse grenene du finner utvalgte steder hvor serotonin-reseptorene er festet til nervecelleoverflaten. Reseptorene ser ut som små hender som er klare til å fange opp signalstoffet serotonin, som kommer fra andre nerveceller. Se for deg at serotonin er små baller som kastes fra en nervecelle til en annen og som hendene (serotoninrespetorene) kan fange opp. Forbindelsespunktene hvor hendene fanger opp ballene (serotonin) kalles synapser. Når en ”reseptorhånd” griper rundt en ”serotoninball”, og de dermed får direkte kontakt, så oppstår det et kjemiske signal fra den ene nervecellen til den andre. Og det er dette signalet som skaper masse godfølelse i hjernen din, og som gjør deg i stand til å få en mer optimistisk innstilling til livet.

Antall serotoninreseptorer påvirker godfølelsen din. Det er kanskje urettferdig at noen blir født som optimister, fordi de har mange serotoninreseptorer på nervecellene – og dermed lett kan skape masse godfølelsesignaler i hjernen – mens andre blir født som pessimister, fordi de ikke har så mange ”reseptorhender” som kan ta imot ”serotoninballene”?

Når forskerne studerte nervecellene til mennesker som var stresset eller ikke stresset, så fant de noen veldig overraskende, men karakteristiske forandringer:

Ved gjentatt stress ble grenene (dendrittene) i hjernecellene kortere og mindre forgrenet. Dette betyr også at stress reduserer antallet av dine serotoninreseptorer, fordi ”hjernen din krymper” bokstavelig talt ved langvarig stress. Det betyr også færre forbindelser mellom synapsene, som gjør at nervecellene dine ikke får så mye informasjon som de normalt ville gjort – og heller ikke er i stand til å skape så mye godfølelse.

Trøstekultur eller vinnerkultur? Mange opplever etter perioder med langvarig stress, slik som: en hektisk småbarnsfase med lite søvn og lite tid til romantikk, økonomiske bekymringer, samlivsbrudd eller store endringer på arbeidsplassen – at de rett og slett ikke klarer å være glade og optimistiske til alt livet har å by på.

Grunnen er at hjernen krymper, som forklart ovenfor, og antall serotoninreseptorer går ned. Så var du en optimist, så kan du lett føle at du plutselig har blitt en pessimist. Dersom du omgås andre i lignende livssituasjon, så kan det være at dere lett skaper en trøstekultur. Det er ikke så lurt, for da vil hjernen din automatisk fokusere på: det usikre og ha negative forventninger til andre, deg selv og livet generelt. Og før du vet ordet av det, så sitter du og klager på personer som du føler har sviktet deg: kollegaer, venninner eller mannen din – og gir dem hovedskylden for at du ikke føler deg lykkelig.

Måten å snu dette på er å skape en vinnerkultur i ditt hode, i familien eller på arbeidsplassen din. Det hjernen din fokuserer på da er: det sikre og du vil også lettere ha positive forventninger til de som er rundt deg, og du kan klare å løse store og små utfordringer på en god måte.

Målet med optimisme er ikke å være glad hele tiden, men å føle seg bedre, også når ting ikke går så bra. Hjernen din utvikler seg hele tiden, men i all hovedsak gjentar den faste mønstre. Du har sikkert kjent på dine ”negative tanker” og bekymringstanker som lett slår inn når du føler deg motløs eller har en dårlig dag? Da trekkes du lettere ned i mørke tanker og livet føles nokså håpløst.

Men greier du å skape nye og flere ”godfølelse nevronforbindelser” i hjernen over tid, ja, så er det mulig å bli lysere til sinns også! Første skritt i riktig retning er å redusere relasjonsstresset ditt, slik at hjernen din slutter å krympe og du kan få tilbake serotoninreseptorene dine.

Forskningen viser at det er ikke alle deadlinene på jobben eller sykdom som stresser oss mest, men vårt forhold til andre mennesker, ofte våre nærmeste, som vi må forholde oss til i hverdagen. Du kan for eksempel ikke fjerne en sur kollega, svigermor, eller eksen din som stresser deg i forhold til samarbeidet rundt barna. Men du kan finne ut i hvilken grad en relasjon stresser deg. Spør så deg selv om det er noe konkret du kan gjøre med det – for å hindre at de samme personene tapper deg for energi om og om igjen. Dersom det er vanskelig å finne svarene og løsningene alene, snakk med en venninne du stoler på og diskuter ulike og realistiske alternativer. Gjennom å si hva du tenker og føler høyt – så går tankene dine over til å bli noe konkret som du kan forholde deg lettere til. Det hjelper også hjernen din til å danne nye nevronforbindelser. Slik kan du finne nye løsninger og komme deg ut av de negative tankemønstrene, som holder deg nede.

Du kan også bruke forskningsresultater som viser at du kan spise deg glad. Uansett om du genetisk har blitt født med færre serotoninreseptorer, eller hjernecellene dine har krympet av langvarig stress, så kan du fore hjernen din med større mengder serotonin. Ved å lage flere ”serotoninballer”, så øker du nemlig sjansen for at de ”reseptorhendene” du har igjen, faktisk fanger opp nok serotonin til at du får skrudd på masse godfølelse. Men da trenger du aminosyren tryptofan, som er den viktigste byggesteinen for å lage serotonin. Kroppen din lager ikke denne aminosyren selv, så den må du få inn via kostholdet ditt. Det finnes mange matvarer med tryptofan, men to av vinnerne: havre og banan, har en høy biotilgjengelighet. Det betyr at cellene dine lett kan ta opp tryptofan fra havregrøt, havreknekkebrød og økologiske bananer (Red. anm. vanlige bananer inneholder mye mer sukker, som påvirker blodsukkeret ditt uheldig).

Hvis du får i deg nok tryptofan, pluss litt til – ja, så vil du både lage nok serotonin, men også melatonin. Melatonin kalles ofte for ”søvnhormonet”, og den viktigste byggesteinen i melatonin er nettopp serotonin.  

Stress ned ved å ta deg tid til å ”slå av reptilhjernen”. Fryktsenteret vårt ligger i amygdala, som ligger i den delen av hjernen som kalles for ”følelseshjernen” eller reptilhjernen. Forskningen viser av ved å redusere aktiviteten her, så vil du få mer overskudd og energi til å gjennomføre positive endringer. Dette kan du gjøre ved å bruke enkle og forskningsbaserte stressmestringsøvelser, slik som oxytocin-øvelsen, for å utkonkurrere produksjonen av stresshormoner.

Stressmestringsøvelsen som skrur på godfølelsen din:

Denne teknikken går ut på å utføre langsomme berøringer i sirkulerende bevegelser med et kontinuerlig trykk. Den myke og bestemte berøringen aktiverer reseptorer som igjen frigjør oxytocin, som bidrar til økt godfølelse, avslapning og velværefølelse.

Er du alene kan du stryke deg selv på lårene i sirkulerende bevegelser, men husk: For at øvelsen skal gi full effekt, så er du nødt til å legge nok trykk på: bruk området i håndflatene, rett under der fingrene starter (tilsvarende tåballene i føttene), eller ved å bruke håndbakene. Er dere to, så kan dere også stryke hverandre, med et nokså sterkt og bestemt trykk, i sirkulerende bevegelser på ryggen i to minutter for å få mest mulig effekt.

Så “skru på” lykkehormonet oxytocin, som utvikles i hypofysen i hjernen og som formidler viktige impulser mellom hjernecellene dine. Og ja: dette forsterker gleden og optimismen i deg umiddelbart, og positive opplevelser kan faktisk få dobbelt så sterk effekt!

Bli mer optimistisk og lev lengre. Allerede i 2002 publiserte Becca Levy ved Yale School of Public Health sammen med kolleger en studie som forbløffet forskerne. 660 deltakere ble fulgt i 23 år, og på slutten av studien viste det seg at de med de mest positive holdningene og en optimistisk innstilling levde i 7,5 år lenger enn pessimistene.

Så hvis du ønsker å leve et lengst og best mulig liv – med masse godfølelse, så spis gjerne havregrøt med banan litt oftere og rydd opp i dine nærmeste relasjoner med jevne mellomrom. La også stressmestringsøvelser bli en naturlig del av hverdagen, og gjør dem gjerne sammen med kjæresten, venninnene dine eller kollegaene dine – og skap en vinnerkultur der du er, og vit at vi heier på deg! 

Vil du lære flere stressmestringsøvelser? Da finner du mer informasjon her: www.livslystsenteret.no

Vil du ta kurs eller en utdanning innen stressmestring og empowerment? Da finner du mer informasjon her: www.mpoweracademy.org

Relevante artikler:
JA til mer livslyst og mindre stress på jobben!

Si JA TAKK til godfølelse – og «skru på» lykkehormonet!

Ta vare på dine gode venner og få en bedre helse!

Latter = "Den beste medisin!"