Forskningen er klar i sin tale: Nå er det på tide å våkne opp og lære oss hvordan vi kan hjelpe naturen og redde de viktige, men sårbare insektene - og ja: Vi kan bidra aktivt ved å støtte “de grønne forskningsmiljøene” og bli medlem i miljøorganisasjonene som arbeider rundt omkring i hele Norge. Men vi kan også begynne der vi bor eller har hytter. Det blir nok ikke alltid like enkelt. Det fikk vi erfare personlig, da vi plutselig fikk et klagebrev fra kommunen, initiert av to misfornøyde turgåere som ikke ønsket noen insekthoteller. Og plutselig var vi i lokalavisen.

Insekter er svært viktige for naturen og mennesker! I Norge utgjør insekter 44% av det kjente artsmangfoldet med sine om lag 18 000 arter. Insektene er tallrike og til stede i nesten alle økosystemer. Uten insektene, slik som: bier, humler, sommerfugler og biller vil prosesser og funksjoner i naturen bryte sammen.

Mange insekter, som for eksempel bier og humler, er pollinatorer. Dette betyr at de spiller en viktig rolle i bestøvningen og reproduksjonen av mange planter. Insekter er også mat for mange andre arter, noen spiller en rolle som nedbrytere i naturen, og noen fungerer som naturlige fiender for andre arter. Dersom mange insektarter blir borte eller bestandene deres minker kraftig, truer det derfor balansen i mange økosystemer.

Hva kan du og jeg bidra med i denne viktige miljøsaken? Familien min er et konkret eksempel. Vi bestemte oss for å ta et aktivt sosialt miljøansvar i 2016. Min bakgrunn som biolog og medisinsk genforsker, sammen med min eldste biologdatter og skribent Katharina Nøkling-Eide, som i disse dager avslutter sin doktorgrad i Trondheim - har nok gjort oss ekstra bevisste på at noe må gjøres nå - før moder jord kollapser på insektfronten. Arenaen vi valgte for å tilegne oss ny kunnskap for å hjelpe insektene og kjempe for miljøet ble familiens hyttetomt, som ligger ytterst ute i Viksfjorden i Vestfold.

Målet er at alle i familien, i alle aldre, skal få bidra, prøve og feile - og dermed lære. Sammen skal vi forvalte den 13,8 mål store familiehyttetomten (egentlig to hyttetomter: Havgløtt og Havgløtt 2) på en miljømessig forsvarlig måte. Visjonen er at vi skal starte med å redde insektene og økosystemet på vår egen eiendom. Videre vil vi lære opp de neste generasjonene som kommer etter oss. Vi ønsker at denne kunnskapen kan vokse for hvert år og komme til nytte og bli en inspirasjon for andre som vil delta i denne viktige miljøkampen. Derfor vil vi ærlig dele vår historie, her i LivslystMagasinet, slik at du også kan bli med på denne kunnskapsreisen vi har begitt oss ut på. Og kanskje du blir inspirert til å være med? Kanskje du også har et sted: en bakgård, en hage eller en hytte hvor du også kan bidra med å redde insektene?

Gjennom tre generasjoner har hytta vært vårt fristed. Da jeg selv fikk kreft som 19 åring, så var det her jeg hentet kraft og ny energi for å kjempe for å overleve. Jeg satt alltid på hyttetrappa og og så utover havet, mens jeg hørte biene og humlene suse. Det var en beroligende lyd og trygghet i det. Og hver gang jeg så en sommerfugl - så fulgte jeg den med blikket og følte at jeg nesten kunne fly avgårde med den. Sommerfuglens vingeslag ble selve symbolet på håp og frihet - som kunne ta meg vekk, langt unna sykdom og dødsangst.

Fortsatt bruker jeg hytta som en “batterilader”, når jeg som stressmestringscoach må hente meg inn og restituere meg, mellom klientene mine og foredrag, som jeg blant annet har holdt for leger og sykepleiere ved Vestfold sykehus, Stoffskifteforbundet sitt lokallag i Vestfold og iFokus i Larvik. Hytta har gjennom årene blitt min skrivestue for både helseserier, bøker og for å lage undervisningsmateriale og foredrag for alle våre kurs og utdannelser i Livslyst & Motivasjon AS og Empowerment Akademiet, hvor jeg er både rektor og fagansvarlig.

I sommer hadde vi også det første “FEELGOOD MAT- og HORMONKURSET- for alle kvinner mellom 18-98 år” på hytta, som jeg har sammen med min yngste datter Elise Nøkling-Eide. Det var en herlig gjeng med Vestfold-damer som kom. Og det gleder oss at flere i fylket allerede har meldt seg på våre nye kurs på hytta i 2025.

Vi skynder oss sakte med vårt livsprosjekt som vil gå over flere generasjoner. Vi, eller rettere sagt: mannen min Marius Engh, startet med å felle trær og rydde området hvor vi skulle plante fruktrær og bærbusker, og plante en blomstereng til glede for insektene allerede i august 2016. Dette gjorde vi på området rett ved siden av eiendommens naturlige møteplass på den store fjellgrunnen foran hytta - hvor min far for over 35 år siden flyttet på store steiner for å lage to benker og snekret et langbord - slik at familien kunne steke fisken vi fisket fra svabergene over åpen ild og nyte maten mens vi så utover havet. Da var dette skogsområdet helt tett med trær og umulig å komme seg gjennom (se motorsagbildet av mannen min fra 2016, nedenfor, helt til venstre).

Ingen skilt ble satt opp i 2016 for å forklare at her skulle det komme en frukthave og insekthoteller. Det som skjedde var at flere turgåere begynte å gå og sykle her, og etterhvert så det mer ut som en sti, enn en jordstripe for dyrkning. Dette fortsatte under pandemien - og da var det så mange som gikk tur der at vi etterhvert omtalte området som en utvidet “skogsmotorvei”. Hvorfor satte vi ikke opp skilt? Det er den raskeste måten å provosere turgåere negativt, og det ønsket vi ikke. Vi har alltid vært bevisst på å ikke skape to motpoler som kjemper mot hverandre. Vi ønsker at vi tar hensyn til hverandre og at vi kan ha en god og høflig dialog begge veier.

Vi prøver på nytt i 2024. I september i år kan du se hvordan den samme jordstripen er åpen og klar for å beplantes (se motorsagbildet ovenfor fra 2024, nummer to fra venstre). Vi felte flere gamle og døde trær, som skal få godgjøre seg gjennom høsten og vinteren - klare for å bli nye insekthoteller. Hyttenaboen vår fikk i 2017 lov til å ta tretoppene på de høyeste trærne ved grensen, men dessverre døde de fleste av disse. Derfor ble disse også felt og lagt til lagring på jordstripen hvor frukttrærne skal plantes i 2025. Slik fikk vi både ryddet en ny sti, kun 1-1,5 meter fra jordstipen vår (som lett kan oppfattes som en sti uten informasjonen om miljøprosjektet vårt), for de glade turgåerne som går over tomten vår. Og samtidig fikk vi brukt de gamle trestammene til glede for insektene. Hyttenaboen sendte også en glad sms-melding om at de var fornøyde med den nye stien og at de selv hadde startet å plante både frukttrær og bærbusker.

Klok av skade så informerte vi turgåerne denne gangen. Vi sørget for å henge opp to skilt med informasjon som forklarte alt som skjer på denne delen av eiendommen vår nå. I tillegg satte vi opp skilt på begge sider av jordstripen, som viste at her kommer det både nye insekthoteller og en frukthave. De ca. 20 turgåerne som gikk forbi oss mens vi jobbet, stoppet opp og slo av en prat. Og flere ga uttrykk for at de gledet seg å følge med videre. Mange noterte seg linken til Regjeringens Tiltaksplan for ville pollinerende insekter 2021-2028. Flere ble overrasket over at det er mulig å skaffe seg frø for å lage blomsterenger og “pollinatorstriper”, som vil hjelpe insektene, med lokalt tilpassede blomsterfrø for Vestfold. Dette kan du lese mer om hos Nibio: www.nibio.no.

Klagebrev fra kommunen. Det er nok umulig å tilfredstille og glede alle i en endringsprosess - selv om det er til det beste for miljøet og insektene våre. Gjennom årenes løp har vi hatt noen turgåere som har vært sinte og lite hyggelige når de har gått over tomten vår. Noe av dette skyldtes nok at Larvik kommune hadde gjort en feil for noen år siden, da de plutselig hadde fjernet flere mål av den ene tomten vår. Dette stod da feil i Kartverket i flere år. Konsekvensen av dette var at vi hadde en periode hvor folk var rasende når vi forklarte at vi eide begge tomtene (Havgløtt og Havgløtt 2) og at vi hadde gjort det i flere tiår. Heldigvis levde fortsatt den gamle advokaten som mine foreldre kjøpte tomtene ifra, og han hadde alle papirene som rettet opp feilen. Kommunen beklaget dette veldig og påtok seg skylden. Vi var bare glade at papirene kom i orden da jeg overtok familieeiendommene i 2018/19, og hvor jeg måtte fylle ut en egenerklæring om konsensjonsfrihet for begge eiendommene.

Men det som skjedde i september nå var at en turgåer, som i flere år har skreket til oss, kastet trepinner på oss og tatt bilder av oss, nok en gang ble rasende da vi jobbet med jordstripen og insekthotellene. Personen ville ikke høre på oss og nektet å gå i en dialog eller å lese våre informasjonsskilt. En annen turgåer som kom neste dag, var også sint og ville ikke gå på den nye stien, selv om den bare var 1-1,5 meter fra jordstripen vår (og den påståtte “gamle stien”, ifølge turgåeren). Denne personen tok og løftet sin nokså store hund og kavet seg gjennom stablene av tømmerstokker og kvister vi hadde lagt i stabler for å følge oppskriften på å lage naturlige insekthoteller. Selv om vi sa det var farlig, og at det lå verktøy som både personen og hunden kunne skade seg på, så ville ikke denne personen lytte til oss eller gå i noen form for dialog. Begge disse personene sendte så inn en klage til kommunen. Dermed kom et 12 siders brev fra kommunen, med varsel om tvangsmulkt dersom vi ikke redegjorde om hva som hadde skjedd innen 15. oktober.

Vi blir en sak i Østfold-Posten. Samme dag som brevet kom fikk jeg tips om at både kommunes klagebrev og tomten vår var omtalt i en artikkel i lokalavisen. Dette føltes veldig voldsomt og uforståelig. Det var særlig bilder av 2-3 trær som vi måtte ta, for å unngå at strømledningen ble ødelagt og som sperret for vår egen sti til hytta som ble vist frem. Selvsagt skal disse fjernes, da vi selv ønsker å komme oss frem til hytta. Disse har ingen sammenheng med området hvor vi har planlagt å plante frukttrær. Men klagene til kommunen fra de to turgåerne som ikke ville gå i dialog med oss handlet om at vi sperret av stien de ville beholde.

Heldigvis fikk jeg snakket med en åpen og interessert journalist i Østfold-Posten, Therese Eskelund, som lagde en ny artikkel - hvor jeg fikk uttale meg som hytteeier om hva som hadde skjedd. Dette kan du se et utsnitt av i bildene nedenfor, og du kan lese hele saken her: - Vi ville at dette skulle bli en gladsak

Så hva kan vi lære av det som har skjedd? Vi hadde uansett tenkt å kontakte Larvik kommune for å spørre om det var mulig å søke støtte om å kjøpe frø til blomsterengen, da jeg fikk tips om dette fra en annen biolog i forskningsmiljøet. I tillegg ville jeg intervjue ansatte i kommunen for å høre om de hadde satt i gang noen tiltak for å følge Regjeringens Tiltaksplan for ville pollinerende insekter 2021-2028, som du kan lese mer om nedenfor. Jeg ville også høre om de var i kontakt med andre hytteeiere, og samtidig tilby oss selv å være et godt eksempel for andre hytteeiere i Larvik kommune og Vestfold - gjennom våre artikler her i LivslystMagasinet og gjerne i personlige møter om kommunen ønsker det. Vi kan også holde kurs for andre, når vi har opparbeidet oss mer erfaring innen insektfeltet på egen eiendom. Men de, eller klagene fra de to turgåerne kom oss i forkjøpet. Likevel er vi optimistiske og håper på å få til en god dialog med kommunen - og at vi kan gi dem en god oppklaring i hva som har skjedd og som planlegges videre på hyttetomtene - for å redde innsektene. Veldig mye kunne nok ha vært løst gjennom en bedre kommunikasjon, så vi er åpne for dette fremover - både i forhold til kommunen og de som har sendt inn en klage på oss.

Hva vil skje fremover? Ut i fra brevet fra kommunen og sakene i Østfold-Posten, så blir det spennende å lære mer om vi og andre hytteiere i Larvik kommune må søke om godkjenning om få felle trær og plante frukttrær og bærbusker på egen eiendom - for å få lov til og bidra til å redde insektene.

Intensjonen vår var å bidra, og ikke minst inspirere og engasjere flere til å lære seg å lage insekthoteller, insektvennlige frukthaver og blomsterenger med lokalt tilpassede blomsterfrø som vil hjelpe insektene.

Vi vil derfor fortsette å stable både tømmer, kvister og felte trær på bakken. Neste år begynner forhåpentligvis også arbeidet med frukthaven og blomsterengen - med godkjenning fra kommunen. Dette og alt vi lærer i denne prosessen vil vi også diskutere videre med andre politikere og fagfolk i vår serie her i LivslystMagasinet.

Fakta vi må ta innover oss: Insektene står i fare for å dø ut! Derfor mener vi at politikerne må engasjere seg helt ned på lokalnivå. Så mange som en fjerdedel av alle pollinerende insekter er truet eller nær truet ifølge Norsk rødliste for arter 2015. Det er derfor svært viktig at pollinerende insekter – de små, men viktige brikkene i økosystemene på land – blir ivaretatt på en mer helhetlig og systematisk måte.

REGJERINGEN OPPFORDRER OSS TIL Å GJØRE NOE MED DETTE: ”Insekter har enorm betydning for naturen og for matproduksjonen på jorda. Flere internasjonale forskningsrapporter slår fast at bestandene av insekter går ned verden over.” Regjeringen (www.regjeringen.no) har bestemt at den nasjonale pollinatorstrategien skal følges opp med konkrete tiltak.

Strategien pekte ut tre hovedinnsatsområder, som er videreført i tiltaksplanen:
1. Økt kunnskap
2. Gode leveområder
3. Formidling

Kilde: Tiltaksplan for ville pollinerende insekter 2021-2028

BLI MED OG REDD INSEKTENE - OG ENGASJER DEG! Vår familie har så vidt begynt og følger nå Regjeringens tiltaksplan og vi har i tillegg meldt oss inn i miljø- og solidaritetsorganisasjonen Framtiden i våre hender, som har sitt eget lokallag i Vestfold: www.framtiden.no. Og vi håper du vil bli med og støtte denne viktige saken, der du bor. Har du noen tips til oss på veien, eller vil du gi oss andre tilbakemedinger - så kan du gjerne sende oss en e-post: post@livslystogmotivasjon.no

Livslyst-hilsen
Rebekka Nøkling/Redaktør i LivslystMagasinet