Hjernetrim – som både reparerer og gjør deg mer ung og vital – helt ned på gennivå!
Få en større hjerne, bedre hukommelse, mindre betennelse og lær metoden som ble oppdaget takket være forskningen til Nobelprisvinneren som begynte å forske på yoga & meditasjon. Les og hør mer om de banebrytende resultatene som skulle endre en hel forskningsverden, som nå lytter til Østen med dyp respekt, for så å teste ut metodene med Vestens (gen)teknologi – og ja: dette er fremtidens nye helsetips du ikke vil gå glipp av!
Hele arbeidslivet mitt, fra jeg selv jobbet med genforskning til å lede Livslyst & Motivasjon AS i dag, så har jeg jobbet for å foredle viktige forskningsresultater til alle dere som ønsker å starte en positiv selvutvikling. Jeg er selv en kreftoverlever – og har vært det i 27 år – med mine fysiske- og psykososiale senskader, som så mange andre som har hatt en tilsvarende livserfaring må lære seg å leve med.
““Gjennom kunnskapen jeg fikk fra mine professorer i: kjemi, biokjemi, molekylærbiologi, immunologi og genteknologi – så ble jeg stadig motivert til å lære mer.””
Min reise inn i den medisinske genteknologiverdenen – til forskningen som er opptatt av hvordan kropp og sinn henger sammen, begynte da jeg ble syk og jeg valgte å bytte ut jussbøkene og fordype meg i realfag. Gjennom kunnskapen jeg fikk fra mine inspirerende professorer i: kjemi, biokjemi, molekylærbiologi, immunologi og genteknologi – både her i Norge og i utlandet – så ble jeg stadig motivert til å lære mer. Resultatet ble en lang akademisk karriere, som etter hvert gikk over til spennende lederstillinger innfor ”Life Science”. I dag har jeg et stort faglig nettverk, med forankring ved universitetene: Harvard, Stanford og Berkley i USA og i Milano, Berlin, og ikke minst ved Universitetet i Oslo. Jeg sluttet aldri å være nysgjerrig og ble stadig veiledet videre – og det fikk meg til å forstå hvordan våre celler og gener fungerer på molekylnivå og hvordan genuttrykket og cellesignaliseringen henger sammen med vårt nervesystem og hormonsystem – og påvirker oss: fysisk, psykisk og emosjonelt. I dag underviser jeg selv medisinstudenter på en høyskole i disse fagene – for å bringe kunnskapen videre.
Kropp og sinn – et nytt og spennende medisinsk fagfelt.
Jeg kunne så å si alt om mental trening fra før, fordi min Magister-far i psykologi underviste dette i 40 år på Norges Idrettshøyskole – og jeg fikk ”servert” dette til frokost, lunsj, middag og kvelds. I tillegg hadde han flere av landets toppledere som skulle lære seg å prestere bedre, som sine klienter hjemme i stuen vår. Gjennom de tynne veggene i mitt barndomshjem kunne jeg sitte og høre – lære og reflektere – over hvor mye hjernen vår kunne påvirkes positivt gjennom evidensbaserte metoder. Men som ung student og kreftpasient lette jeg etter mer. Jeg trengte harde fakte og forskningsresultater som kunne gi meg håp – og styrke til å holde min egen redsel om tilbakefall og dødsangst i sjakk. Og jeg fant – jeg fant så mye som gir håp – og gjorde det til min livsoppgave og dele dette videre: Forskning som hjelper deg!
I dag skal jeg fortelle deg, det jeg personlig liker å kalle ”Telomer-eventyret” – og en god huskeregel for å huske navnet på disse genetiske elementene er; ”Tell me more”: For du skal få lære deg det nyeste innen hjernetrim, slik Nobelprisvinneren (2009) Elisabeth Blackburn og forskerne har funnet ut er den beste metoden for å reparere telomerene dine og skadene som langvarig stress har påført cellene dine. Bonusen er at du også får bedre hukommelse, større hjerne og mindre betennelse i kroppen din – og det hele tar bare 12 minutter!
La oss begynne med: ”Det var en gang…”. Vi skal tilbake til 2004 hvor professor Elisabeth H. Blackburn og Elissa S. Epel, sammen med sine forskningskollegaer ville vise verden at langvarig stress kan påføre skader på kroppen din – helt ned på gennivå. Dette er en utfordring i seg selv, fordi folk flest opplever ordet ”stress” svært forskjellig. Noen omfavner hverdagsstresset og klager og sutrer over hvor mye stress de opplever hele tiden, mens andre hevder at de aldri blir stresset – og at det bare er de som skriker og hyler når de blir sinte som er stresset.
Men genene dine lyver aldri, uansett hva du måtte fortelle deg selv og andre, eller velge å fortrenge av ubehagelige følelser og livsopplevelser. Så ved å måle genuttrykket ditt, det vil si hvilke gener som skrus ”av og på” når du stresser, hvordan genmaterialet holder seg og ved å måle nivåene av stresshormonene dine (slik som adrenalin og kortisol) – for så å se hva som skjer med hjernen din – ja, så kan forskerne lett måle hvor stresset du faktisk er og se hvilke konsekvenser det har for deg og helsen din, ved hjelp av dagens medisinske høyteknologi.
Jeg vet, blant annet gjennom tusenvis av forskningsstudie, at det ikke er bra for vår helse å leve et liv i konstant stress. I moderne tid er mye av årsakene til dette stresset vår «negative tankeskravling», som kan være alt fra dårlig samvittighet, ”vår indre kritiske stemme” til bekymringstanker – og dette gjelder både våre bevisste og ubevisste tanker. Det betyr at våre negative tanker kan føre til at vi, som jeg pleier å si til mine klienter: «Fyller hele rommet med stressbjørner» ved å starte stressresponsen vår – hvor vi føler oss jaget av en farlig bjørn som vil drepe oss. Men husk: det kan også være fysiske smerter som setter i gang stressresponen – enten du er en skadet idrettsutøver, har skadet deg i en ulykke eller er en pasient som lever med senskader.
Stress-symptomer som kan komme som en konsekvens av psykisk eller fysisk stress kan være: problemer med å puste, hodepine, betente lymfekjertler som kan føles som influensalignende smerter, andre ulike smerter i kroppen, kvalme, søvnproblemer, unormal hjerterytme, motløshet, resignasjon, utmattelse, følelsen av å miste all energi i hverdagen, eller i noen tilfeller også ulike grader av angstanfall.
Men tilbake til ”Telomer-eventyret”: Blackburn og hennes kollegaer ville vise at langvarig stress påvirket kroppen din uheldig – også fra en medisinsk genteknologisk vinkel – og ikke bare ut i fra det man kunne måle ved hjelp av ulike psykologiske tester tidligere. Dette gjorde de ved å analysere det genetiske materialet til mødre av kroniske syke barn. For uansett kultur og hvordan man definerer stress, så forstår de fleste at det å være mor til et sykt barn – som ikke blir bedre – både gir mødrene en fysisk og psykisk stressbelastning; De fysiske utfordringene ved å stelle et sykt barn i mange år og fortvilelsen over at du ikke kan gjøre noe for å hjelpe barnet ditt til å bli friskt igjen.
Professor Blackburn og hennes internasjonale forskningsteam oppdaget allerede i 2004 at disse mødrenes genmateriale, når de sammenlignet dette med kontrollgruppen; mødre til friske barn – tydelig var endret på kromosomnivå. Nærmere sagt; på deres telomernivå. Telomerene kan populærvitenskapelig beskrives som tuppene på alle våre kromosomer (se bildet av telomerer nedenfor). Vi mennesker har 23 kromosompar i hver celle, som oppbevarer menneskets unike arvemateriale som inneholder om lag 30 000 gener.
Figur: Utsnitt fra en prøve med våre 23 kromosompar, som oppbevarer vårt arvestoff (DNA) med telomerer (se lysende punkter på endene av hvert kromosom) - som om de var "plastikktuppene på en skolisse".
Jeg pleier i mine fordrag, enten jeg holder det for leger og sykepleiere eller pasientgrupper, idrettsutøvere og andre interesserte å forklare dette ved hjelp av en metafor: En skolisse. Tenk deg at hvert kromosom er en skolisse med to plastikktupper – en på hver ende. Hva er grunnen til at en skolisse har slike plastikktupper? Ja, det stemmer; for at skolissen ikke skal bli frynsete og ødelagt. Og for at skolissens funksjon skal opprettholdes, det vil si at du kan putte lissen lett inn i hullene som holder skoen på plass på foten din. Akkurat slik fungerer telomerene, de er ”plastikktuppene”på våre kromosomer – og hvis telomerene blir ødelagt – så blir kromosomene våre ødelagt, og dermed våre gener.
I den medisinske verden kaller vi telomerene for ”den ekte biologiske klokken” vår. Når hver og én av oss blir født, så er dine telomerer lengst når du er nyfødt og så blir de sakte men sikkert kortere med tiden, fordi det er kroppens forsikring om at når en celle blir for gammel – så skal den til slutt få dø. Cellefornyelse skjer jo i kroppen hele tiden og særlig når du sover godt. Men i gjennomsnitt så ser vi at alle telomerene på et individ gradvis blir kortere desto eldre vi blir – og det stemmer jo med at vi alle skal dø en gang av alderdom. Likevel er det her veldig mange private investorer putter inn sine penger – for i vår tid vil jo alle leve lengst mulig. Telomerer er også involvert i ulike kreftformer, men det skal vi ikke gå videre inn på i denne artikkelen.
Det som var viktig med Blackburn sin forskning var at det viste at disse mødrene, til de kroniske syke barna, hadde unaturlig frynsete telomerer – i forhold til der de burde ha vært, sammenlignet med kontrollgruppen. For å undersøke om dette også gjaldt andre grupper, som var utsatt for langvarig stress – så sjekket de telomerlengden på disse også – og alltid med gode kontrollgrupper. Vi genforskere er svært opptatt av kontrollgrupper, og det er helt avgjørende for at resultatene skal bli godkjent etter våre kriterier for å kalle det kvalitetssikret forskning. Blackburn og hennes forskningsteam sjekket dette derfor også på kreftpasienter, hjerte- og lungepasienter, diabetikere og til og med osteporosepasienter. Og resultatet var alltid det samme: De som var utsatt for langvarig (kronisk) stress hadde kortere telomerer enn kontrollgruppen.
Hva skulle forskerne gjøre nå? Skulle de fortelle denne triste nyheten, satt på spissen; at dersom du er utsatt for langvarig stress, enten som pasient eller pårørende – så forkorter du livet ditt? Blackburn er en klok kvinne, og derfor snudde hun om på det hele. Hun inviterte professorer og tverrfaglige forskningsmiljøer til å samarbeide. Dette var fagmiljøer som var gode på å jobbe med stressreduserende tiltak innen: psykologi og samtaleterapi, hjerneforskning, ernæring, trening og så tok hun også med yoga & meditasjon – for det var noen som hevdet at dette hadde en stressreduserende effekt.
Og det tverrfaglige samarbeidet oppnådde fantastiske resultater: De klarte å forhindre at telomerene ble mer og mer frynsete – og de klarte dermed å ”fryse situasjonen” og hindre de skadelige konsekvensene som langvarig stress gir oss helt ned på gennivå. Men ikke nok med det – det viste seg at telomerene også ble ”reparert”. Med andre ord: forskerne hadde vist at stress som skader vårt genmateriale kunne repareres gjennom en reversibel prosess. Plutselig kunne forskerne gå ut og si at det fantes håp – også for deg som har opplevd traumatiske livsopplevelser, sykdom og langvarig stress!
I 2009 fikk Elisabeth Blackburn, Carol W. Greider and Jack W. Szostak Nobelprisen "for the discovery of how chromosomes are protected by telomeres and the enzyme telomerase" (Red. anm. Telomerase er enzymet som setter på platikktuppene, dvs. telomerene på kromosomene). Og for en Nobelprisvinner, så er det som i filmverdenen når du vinner en Oscar – da kan du velge hvilken film du vil spille i etterpå, eller i dette tilfellet hva du vil forske videre på. Blackburn valgte å forske på den metoden som hadde gitt best effekt på å reparere telomerene – og det var: Yoga & meditasjon!
Det som er viktig å forstå når du skal forstå forskningen som gjøres på yoga & meditasjon, så er det dette: Det er ikke tilfeldig hvilke øvelser forskerne tester ut. Blackburn og flere andre forskere gikk til ”de vise menn” i den Østlige yoga & meditasjonsverdenen, slik som Dalai Lama og andre yogaguruer. De spurte: Hvilken øvelse vil du anbefale, som kan hjelpe de som har vært utsatt for vanskelige livsopplevelser, sykdom og langvarig stress? Og svaret ble det samme fra flere: Kirtan Kriya. Derfor satte flere forskningsgrupper i gang med å studere denne spesifikke øvelsen – som yogafilosofien også sier at hjelper deg til å glemme alt det vonde du har opplevd, fra kjærlighetssorg, vold til migreneanfall – så det er egentlig ”den perfekte hjernevasken” om du vil starte en ny og positiv selvutvikling!
Det er særlig Alzheimer’s Research and Prevention Foundation (ARPF) i USA, som har gjort en enorm jobb med å samle internasjonale forskere og motivere til tverrfaglig samarbeid rundt øvelsen Kirtan Kriya. Blackburns bidrag er bare ett av mange, men som Nobelprisvinner så gjør hun et viktig arbeid med å få denne kunnskapen ut til flest mulige mennesker, ved at alt hun gjør får stor oppmerksomhet – og som genforsker er hun ekstremt opptatt av å gjøre dette gjennom kvalitetssikret forskning. Og resultatene har vært banebrytende og fått en hel forskningsverden til å våkne - og til å lytte med respekt til Østens visdom - for så å teste ut øvelsene med Vestlig (gen)teknologi. Nedenfor kan du se noen av Blackburns resultater fra Kirtan Kriya forskningsarbeidet.
““For ti år siden, hvis du hadde fortalt meg at jeg seriøst tenkte på å gjøre yoga og meditasjon, så ville jeg ha sagt at en av oss er gal!” ”
Forskerne gikk systematisk til verks, med sine kontrollgrupper – og i 2013 kom de første resultatene fra Blackburn om Kirtan Kriya (KK) øvelsen – som viste seg å ha følgende positive effekt:
1. Reverserer minnetap og øker hukommelsen din (så mye at Alzheimer organisasjonen i USA lærer alle sine medlemmer denne øvelsen)
2. Øker energinivået
3. Forbedrer søvnkvaliteten
4. Oppregulerer ”positive gener”
5. Nedregulerer ”inflammatoriske gener” (som gir deg betennelse i kroppen)
6. Reduserer stress – både hos i pasienten og omsorgspersonen
7. Forbedrer psykisk og åndelig velvære
8. Aktiverer viktige anatomiske områder i hjernen (hjernen din blir faktisk større, se figur nedenfor)
9. Øker telomerase aktiviteten, ”det foryngende enzymet” som senker cellens aldring, med 43% (den største økningen noensinne registrert!)
10. Ingen bivirkninger
11. Ingen særlig kostnader
Figur: The Journal of Alzheimer’s Disease and The Work of the Alzheimer’s Research and Prevention Foundation: www.alzheimersprevention.org
"For ti år siden, hvis du hadde fortalt meg at jeg seriøst tenkte på å gjøre yoga og meditasjon, så ville jeg ha sagt at en av oss er gal!" svarte Blackburn journalisten som intervjuet henne i New York Times i 2007. Siden hennes første studie på stress og telomerer med Epel, som ble publisert i 2004, så har hun samarbeidet med omlag 50-60 forskningsmiljøer. Dette internasjonale samarbeidet fokuserer på å beskytte telomerene mot påvirkningen av stress gjennom ulike tiltak: Fra trening, å spise sunt og til sosial støtte. Men som Blackburn sier selv: Det mest effektive tiltaket er foreløpig yoga & meditasjon. Blackburn fortsetter derfor å forske på nettopp yoga & meditasjon – og jeg vil fortsette å holde deg oppdatert på forskningen som kan hjelpe deg!
Men kanskje du etter å ha lest denne artikkelen også har lyst til å lese mer fra Blackburn direkte, og da kan jeg glede deg med at hun kom ut med boken (januar 2017): The Telomere Effect: A Revolutionary Approach to Living Younger, Healthier, Longer (Elizabeth Blackburn and Elissa Epel), som jeg vil anbefale deg å lese.
Så med denne Kirtan Kriya øvelsen, hvor du i løpet av 6-12 uker kan ”reparere” dine telomerer opptil 43 %, øke hukommelsen din, få hjernen din til å bli større, redusere stress og betennelse i kroppen din og samtidig skru på mange ”positive gener” – så slutter ”Telomer-eventyret” mitt her - og jeg ønsker deg lykke til med å prøve ut øvelsen selv! Jeg vet at alt dette kan virke litt for enkelt, og at det kan være vanskelig å ta innover seg, MEN husk: Jeg er en knallhard realist med et åpent sinn. Og stadig flere fagmiljøer forsker på yoga & meditasjon - også her i Norge.
Så prøv å gjøre Kirtan Kriya øvelsen én til to ganger i uken, så lover jeg deg en unik hjernetrim som forskere, leger og Nobelprisvinnere praktiserer selv på grunn av den gode positive helseeffekten. Her kommer oppskriften (og for deg som vil fordype deg enda mer i faglitteraturen – se relevante linker nedenfor øvelsen):
Instruksjon for å utføre Kirtan Kriya
Variasjoner eksisterer, men her er den metoden vi bruker på Livslyst & Motivasjon Senteret – som er den forskerne bruker:
1. Begynn med å sitte komfortabelt med føttene, du kan sitte i en yoga posisjon med bena krysset hvis du vil, eller på en stol om det føles bedre.
2. Rett ryggen over hoftene dine; pust naturlig og lukk øynene dine. Pust inn og ut et par ganger, til pusten din flyter lett inn og ut – uten at du må anstrenge deg.
3. Begynn med å synge mantraet "Saa, Taa, Naa, Maa" (Red. anm. Ifølge yogisk filosofi representerer disse lydene sammen ditt høyeste ”jeg”- eller "din sanne identitet". Ordene er på Sanskrit og betyr: Fødsel - Liv - Død - Gjenfødelse, og beskriver "livets sirkel".). Du kan bruke den kjente barnesangen, ”Bæ-bæ-lille-lam”, med bare de fire første notatene som en ”modell” for å komme inn i riktig sangrytme: "Saa, Taa, Naa, Maa"
Figur: The Journal of Alzheimer’s Disease and The Work of the Alzheimer’s Research and Prevention Foundation: www.alzheimersprevention.org
4. Ta så med fingerbevegelsene (kjent som mudras). Slapp av i skuldre og armene, og snu begge håndflatene ”opp mot solen”. Du kan hvile hendene dine på fanget ditt hvis du vil, og for hvert ord så trykker du en gang, ett trykk og slipp så hver fingertupp – og dette gjør du i denne rekkefølgen mot din tommel på hver hånd. På "Saa", berør/trykk spissen av pekefingeren på tommelen. På "Taa", bruker du langfingeren din og så videre med ”Naa” med ringefingeren og så ”Maa” med lillefingeren. Da har du gjennomført én runde og begynner forfra igjen med pekefingeren og ”Saa” og så videre. Klikk på bildet nedenfor, så ser du hvordan yogainstruktøren flytter fingrene sine, mens han sier ordene.
Figur: Medisinsk- og terapeutisk yogainstruktør Marius Engh viser Kirtan Kriya-øvelsen - og hvordan du veksler på å presse de fire fingrene mot tommelen (NB! Trykk på bildet for å se). Foto: Rebekka Nøkling
5. Når du fortsetter å synge mantraet (Red. anm. Chante vil man kalle det i yogafilosofien), så visualiser at energien som kommer ned fra ovenfra (fra universet, eller ånden, hvis du vil bruke den yogiske forklaringen) går inn i øverste del av hodet ditt, midt på, og går ned gjennom hjernen din, for deretter å ta en pause der du har "det tredje øye" (Red. anm. Yogiske intuisjonssted, plassert rett mellom øynebrynene dine) før du slipper ut energien gjennom ”det tredje øye”. Det kan være letter å gjennomføre om du visualiser bokstaven L (se figur nedenfor), hvor øverste del av bokstaven går inn i hodet og nederste del er der du slipper ut energien gjennom ”det tredje øye”.
Figur: The Journal of Alzheimer’s Disease and The Work of the Alzheimer’s Research and Prevention Foundation: www.alzheimersprevention.org
6. Tenk deg at lyden du genererer flyter gjennom samme vei som energien. Begynn med å synge ordene høyt i to minutter, for så å hviske dem høyt i to minutter. Deretter fortsetter du å si ordene mykt inni deg selv i fire minutter. Så hvisker du ordene igjen i to minutter, for så å synge dem høyt igjen i to minutter. Bruk gjerne denne sangen som vil hjelpe deg gjennom øvelsen med musikk og veiledning, som du finner på Spotify og som jeg anbefaler deg å bruke.
7. Når du har fullført øvelsen i 12 minutter, så innånder du dypt, trekk rolig inn luften inn i magen og lungene dine, strekk armene og hendene over hodet ditt (forsiktig strekk i ryggen), og senk dem ned på hver side som vingene på en fugl i en feiende bevegelse, mens du puster rolig ut.
8. Ikke vær motløs hvis det føles vanskelig til å begynne med. Over tid vil koordinasjonen din bli dramatisk forbedret, og du vil sannsynligvis oppdage at du ser frem til disse meditasjonssesjonene for å starte dagen, eller gjenopprette balansen din mellom kropp og sinn.
Livslyst-klem
Rebekka Nøkling/Redaktør for LivslystMagasinet
Livslyst & Motivasjon sin anbefaling for mer faglitteratur:
Journal of Alzheimer’s Disease Title: Baseline Telomere Length and Effects of a Multidomain Lifestyle Intervention on Cognition: The FINGER Randomized Controlled Trial. Published 14 August 2017 Sindi S., Ngandu T., Hovatta I.,Kåreholt I., Antikainen R., Hänninen T., Levälahti E., Laatikainen T., Lindström J., Paajanen T., Peltonen M., Khalsa DS., Wolozin B., Strandberg T., Tuomilehto J., Soininen H., Kivipelto M., Solomon A., FINGER study group. DOI: 10.3233/JAD-170123 https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28777749
Journal of Alzheimer’s Disease Title: Meditation and Music Improve Memory and Cognitive Function in Adults with Subjective Cognitive Decline: A Pilot Randomized Controlled Trial. Published 3 February 2017 Innes, Kim E., Selfe, Terry Kita, Khalsa, Dharma Singh, Kandati, Sahitia. DOI: 10.3233/JAD-160867 https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28106552
International Psychogeriatrics Title: A Randomized Controlled Trial of Kundalini Yoga in Mild Cognitive Impairment Published January 2017 Harris A. Eyre, Prabha Siddarth, Bianca Acevedo, Kathleen Van Dyk, Pattharee Paholpak, Linda Ercoli, Natalie St. Cyr, Hongyu Yang, Dharma S. Khalsa and Helen Lavretsky. International Psychogeriatrics DOI: 10.1017/S1041610216002155 https://www.researchgate.net/publication/312383052_A_randomized_controlled_trial_of_Kundalini_yoga_in_mild_cognitive_impairment
Current Behavioral Neuroscience Reports Title: The Neural Mechanisms of Meditative Practices: Novel Approaches for Healthy Aging. Epub 18 October 2016 Acevedo, BP, Pospos, S, Lavretsky, H. Current Behavioral Neuroscience Reports. 2016;3(4):328-339. DOI: 10.1007/s40473-016-0098-x https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27909646
Frontiers in Aging Neuroscience Title: Neurochemical and Neuroanatomical Plasticity Following Memory Training and Yoga Interventions in Older Adults with Mild Cognitive Impairment Published 21 November 2016 Hongyu Yang, Amber M. Leaver, Prabha Siddarth Pattharee Paholpak, Linda Ercoli, Natalie M. St. Cyr, Harris A. Eyre, Katherine L. Narr, Dharma S. Khalsa and Helen Lavretsky. Frontiers in Aging Neuroscience. http://dx.doi.org/10.3389/fnagi.2016.00277
Journal of Alzheimer’s Disease Title: Changes in Neural Connectivity and Memory Following a Yoga Intervention for Older Adults: A Pilot Study Published in May 2016 Eyre, Harris A., Acevedo, Bianca. Yang, Hongyu, Siddarth, Prabha, Van Dyk, Kathleen, Ercoli, Linda, Leaver, Amber M., Cyr, Natalie St., Narr, Katherine, Baune, Bernhard T., Khalsa, Dharma S., Lavretsky, Helen. Journal of Alzheimer’s Disease, vol. 52, no. 2, pp. 673-684, 2016 DOI: 10.3233/JAD-150653 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27060939
Complementary Therapies in Medicine Title: A randomized controlled trial of two simple mind-body programs, Kirtan Kriya meditation and music listening, for adults with subjective cognitive decline: Feasibility and acceptability Available online 5 March 2016 Kim E. Innes, Terry Kit Selfe, Dharma Singh Khalsa, Sahiti Kandati. Complementary Therapies in Medicine, 26 (2016) 98–107 http://dx.doi.org/10.1016/j.ctim.2016.03.002
Journal of Alzheimer’s Disease Title: Effects of Meditation versus Music Listening on Perceived Stress, Mood, Sleep, and Quality of Life in Adults with Early Memory Loss: A Pilot Randomized Controlled Trial. Published online 8 April 2016 Kim Innes, Terry Kit Selfe, Dharma Singh Khalsa, Sahitia Kandati, Journal: Journal of Alzheimer’s Disease, vol. Preprint, no. Preprint, pp. 1-22, 2016 DOI: 10.3233/JAD-151106 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27079708
Alternative and Complementary Therapies Title: Integrative Therapies Essential for Addressing the Alzheimer’s Crisis: Foundation Awards $200,000 Grant to the University of New Mexico’s Section of Integrative Medicine Moderator:, Hart Jane. Contributors:, Khalsa Dharma Singh, Prasad Arti, and Knoefel Janice. Published Online Ahead of Print: January 20, 2016 February 2016, 22(1): 33-36. doi:10.1089/act.2015.29040.kpk. http://online.liebertpub.com/doi/abs/10.1089/act.2015.29040.kpk
Journal of Alzheimer’s Disease Title: Stress, Meditation, and Alzheimer’s Disease Prevention: Where the Evidence Stands Dharma Singh Khalsa. Journal of Alzheimer’s Disease 48 (2015) 1-12 doi: 10.3233/JAD-142766 Published in July 2015 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26445019 To read the entire article http://content.iospress.com/articles/journal-of-alzheimers-disease/jad142766
The Lancet Title: A 2 year multidomain intervention of diet, exercise, cognitive training, and vascular risk monitoring versus control to prevent cognitive decline in at-risk elderly people (FINGER): a randomised controlled trial Tiia Ngandu, Jenni Lehtisalo, Alina Solomon, Miia Kivipelto, et al. Published online at thelancet.com on March 12, 2015 http://tinyurl.com/qztjdsh
Journal of Neuroengineering and Rehabilitation Title: Interactive balance training integrating sensor-based visual feedback of movement performance: a pilot study in older adults Michael Schwenk, Gurtej S Grewal, Bahareh Honarvar, Stefanie Schwenk, Jane Mohler, Dharma S Khalsa and Bijan Najafi. Journal of NeuroEngineering and Rehabilitation 2014, 11:164 doi:10.1186/1743-0003-11-164 Published: 13 December 2014 http://www.jneuroengrehab.com/content/11/1/164/abstract/
Advances in Mind Body Medicine Title: The Pillars of Alzheimer’s Prevention Khalsa, DS, Gustafson, C. 2014 Summer;28(3):26-32. Published Summer 2014 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25141356
Arizona Geriatrics Society Journal Title: Kirtan Kriya Yoga Meditation: A New Dimension in Alzheimer’s Prevention Khalsa, DS. Arizona Geriatrics Society Journal. 2013; 18(2):12-16 Published October 2013
NIH Public Access, Author Manuscript Title: Stress, Inflammation and Aging Helen Lavretsky and Paul A. Newhouse. Published September 1, 2013. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3428505
Biochemical Pharmacology Title: Future directions in Alzheimer’s disease from risk factors to prevention. Imtiaz B, Tolppanen AM, Kivipelto M, Soininen H. Biochem Pharmacol. 2014 Apr 15;88(4):661-70. doi: 10.1016/j.bcp.2014.01.003. Epub 2014 Jan 10. Published January 2013 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24418410
Alzheimer’s & Dementia Title: The Finnish Geriatric Intervention Study to Prevent Cognitive Impairment and Disability (FINGER): Study design and progress. Kivipelto M, Solomon A, Ahtiluoto S, Ngandu T, Lehtisalo J, et al. Alzheimers Dement. 2013 Jan 16. pii: S1552-5260(12)02523-X. doi: 10.1016/j.jalz.2012.09.012. [Epub ahead of print] Published in January 2013 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23332672
Aging Health Title: A Pilot Study On The Effects Of Meditation On Regional Brain Metabolism In Distressed Dementia Caregivers Kelsey L Pomykala, Daniel HS Silverman, Cheri L Geist, Patricia Voege, Prabha Siddarth, Nora Nazarian,Natalie M St Cyr, Dharma S Khalsa & Helen Lavretsky Aging Health Aging Health, October 2012, Vol. 8, No. 5, Pages 509-516 , DOI 10.2217/ahe.12.46 (doi:10.2217/ahe.12.46) Published in October 2012 http://www.futuremedicine.com/doi/abs/10.2217/ahe.12.46
Psychoneuroendocrinology Title: Yogic Meditation Reverses NF-?b And IRF-Related Transcriptome Dynamics In Leukocytes Of Family Dementia Caregivers In A Randomized Controlled Trial Black DS, Cole SW, Irwin MR, Breen E, St Cyr NM, Nazarian N, Khalsa DS, Lavretsky H. Psychoneuroendocrinology. 2012 Jul 13. [Epub ahead of print] Published in July 2012 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22795617
International Journal of Geriatric Psychiatry Title: A Pilot Study of Yogic Meditation for Family Dementia Caregivers with Depressive Symptoms: Effects on Mental Health, Cognition, and Telomerase Activity Lavretsky H, Epel ES, Siddarth P, Nazarian N, Cyr NS, Khalsa DS, Lin J, Blackburn E, Irwin MR. Int J Geriatr Psychiatry. 2013 Jan;28(1):57-65. doi: 10.1002/gps.3790. Epub 2012 Mar 11. Published in March 2012 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22407663
Journal of Alternative and Complementary Medicine Title: Effects of An 8-Week Meditation Program on Mood and Anxiety in Patients With Memory Loss Moss AS, Wintering N, Roggenkamp H, Khalsa DS, Waldman MR, Monti D, Newberg AB. J Altern Complement Med. 2012 Jan;18(1):48-53. doi: 10.1089/acm.2011.0051. Published in January 2012 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22268968
Psychiatry Research: Neuroimaging Title: Cerebral Blood Flow Changes Associated with Different Meditation Practices and Perceived Depth Of Meditation Wang DJ, Rao H, Korczykowski M, Wintering N, Pluta J, Khalsa DS, Newberg AB. Psychiatry Res. 2011 Jan 30;191(1):60-7. doi: 10.1016/j.pscychresns.2010.09.011. Epub 2010 Dec 8. Published in December 2010 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21145215
Consciousness and Cognition Title: Cerebral Blood Flow Differences Between Long-Term Meditators and Non-Meditators Newberg AB, Wintering N, Waldman MR, Amen D, Khalsa DS, Alavi A. Conscious Cogn. 2010 Dec;19(4):899-905. doi: 10.1016/j.concog.2010.05.003. Epub 2010 Jun 8. Published in May 2010 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20570534
Journal of Alzheimer’s Disease Title: Meditation Effects on Cognitive Function and Cerebral Blood Flow in Subjects with Memory Loss: A Preliminary Study Newberg AB, Wintering N, Khalsa DS, Roggenkamp H, Waldman MR. J Alzheimers Dis. 2010;20(2):517-26. doi: 10.3233/JAD-2010-1391. Published in April 2010 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20164557
Nuclear Medicine Communications Title: Cerebral Blood Flow Changes During Chanting Meditation Khalsa DS, Amen D, Hanks C, Money N, Newberg A. Nucl Med Commun. 2009 Dec;30(12):956-61. doi: 10.1097/MNM.0b013e32832fa26c. Published in June 2009 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19773673
Journal of Alternative Therapies in Health and Medicine Title: Integrated medicine and the prevention and reversal of memory loss. Khalsa DS. Journal of Alternative Therapies in Health and Medicine 1998 Nov;4(6):38-43. Published in November 1998 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9810066
Journal of Alternative Therapies in Health and Medicine Title: An Alternative Medical Program Is Effective in Patients with Cognitive Decline Khalsa, DS. Journal of Alternative Therapies in Health and Medicine 1997 Vol 3, No. 4, Page 94 Proceedings of the Interstate Postgraduate Medical Association of North America Assembly Stress-related illness. Where the evidence stands Khalsa, DS. Interstate Postgraduate Medical Association of North America 1985 Nov 1;78(6):217-21.
