Husk å ta det rolig om kroppen din gir deg signaler du bør lytte til
– Og kos deg litt om du føler deg pjusk!
I dag hadde jeg store ambisjoner om å starte uken med å få unna masse kjedelig papirarbeid, skrive videre på boken min om Kvinnekraft & Livslyst, lage eksamensoppgaver for mine medisinstudenter og trene Ashtanga yoga på morgenkvisten. Men dagen startet sent, fordi jeg glemte mobilen, som også er min vekkerklokke, i stuen – så ja, jeg forsov meg rett og slett – og jeg tror jeg hadde godt av det! For jeg har hanglet i en uke med et hode som føles som bomull og jeg har vært pottetett. En typisk konsekvens når man er mamma, og må passe syke barn – og dermed sover for lite, fordi kos er en viktig del av «mammamedisinen» – og vips så har man blitt smittet selv.
Likevel hadde jeg en hektisk uke med jobbdeadlines jeg bare måtte rekke, klienter som trengte hjelp, podcaster som måtte spilles inn og foredrag som måtte holdes. Og da helgen endelig kom måtte jeg selvfølgelig ta vare på familien: min kjæreste, mine to døtre, en bonusdatter og min gudedatter. For jeg tenker det er viktig å støtte jentene i deres opp-og-nedturer i livet, som kommer på rekke og rad når man er: 12, 15, 18 og 21 år. Innimellom mammarollen og det å lage middagen fra bunnen, så lufter jeg også Benjamin, vår lille hjerteknuser av en dachs – for mine legevenner har sagt at det bare er 30 minutter om dagen som skal til for å holde på helsen.
Så ja, jeg tror kroppen min skjønte at jeg trengte å forsove meg i dag og stoppe litt opp – for er du pjusk, så er du ikke i form til å ta hverdagen med storm. Jeg kunne ha valgt å bli stresset, fordi jeg lå bak mitt eget tidsskjema. Men istedenfor bestemte jeg meg for å ta en «slow motion dag», dvs. denne gangen ikke bare gjennom min vanlige «slow motion»-øvelse som jeg deler ut i mine foredrag, men ved å ta det litt rolig gjennom hele dagen.
Jeg var heldigvis ikke febersyk i dag, så jeg googlet opp noen gode tips for noen av Ashtanga yogaøvelsene jeg fortsatt må øve meg på. Da ble jeg så inspirert og anbefaler deg å ta en titt på denne siden om du også vil få gode yogatips: www.yogawithadriene.com. Jeg ble så motivert at jeg rullet ut yogamatten og øvde meg på noen finjusteringer av sidelengs planke, strekninger og andre øvelser jeg sliter med pga. mine senskader i øvre del av ryggen – som den kreftoverleveren jeg er.
Og som en helt vanlig kvinne, som har født sine barn, så kan jeg aldri trene opp coremuskulaturen nok, som gjemmer seg under min myke mage. Før jeg visste ordet av det hadde jeg holdt på i en time!!! Jeg følte meg plutselig litt «lettere i toppen» og motivert til å fortsette å øve på de yogaøvelsene som i utgangspunktet virker uoppnåelige – men nå innenfor rekkevidde likevel. Og selv om Ashtanga yogaprogresjonen går saktere enn planlagt pga. alt som skjer i jobb, i familien og andre ting som «dukker opp» på godt og vondt, ja så våger jeg å tro på at denne yogaformen har blitt en ny og viktig del av livet mitt. Jeg underviser jo i medisinsk og terapeutisk yoga & meditasjon, som alle kan gjøre – heldigvis! Men mitt personlige mål er nå at jeg skal utvikle meg videre i min private Ashtanga yogapraksis, og jeg trøster meg med det jeg alltid sier til mine klienter: Husk - det er lov å skynde seg sakte!
Optimistisk tok jeg fatt på dagens tur med Benjamin – og det var da jeg så alle de vakre høstfargene som var kommet – et vakkert symbol på hvor magisk naturen er, gang på gang! Så oppdaget jeg den – en liten rosa blomst – som fortsatt stod oppreist mellom de falne bladene. Jeg stoppet opp og smilte, for den minnet meg om min vakre venninne og partner som jeg savner hver eneste dag – og jeg ropte opp mot himmelen: JA! Vi er fortsatt verdens beste «Livslyst-dreamteam» du og jeg – for kjære Anbjørg – du er med i alt jeg gjør!
Denne godfølelsen og optimismen som hadde vokst seg frem i løpet av dagen gjorde at jeg ville feire litt ekstra, så jeg lagde ferdig både en Ceasarsalat, en mozzarellasalat og en fruktsalat til jentene kom hjem. Salatene ble piffet opp med fire forskjellige friske urter, som jeg handlet på turen. De pynter også opp kjøkkenbenken, og er verdens raskeste vei til "en god helsesamvittighet". For som ernæringsprofessor Rune Blomhoff alltid sa (da jeg var redaktør for tre av hans bøker): Det å spise masse friske urter hver dag er den beste og raskeste måten å få i seg sunne antioksidanter!
Så kjære leser, jeg håper at du også kan ta det litt rolig om du føler deg litt sliten og pjusk en dag. Og bruk "pustepausen" til å finne tilbake til hverdagslykken og godfølelsen – for den venter på deg om du bare tar deg tid til å se og kjenne etter. For ved å lytte til kroppen, stoppe klokken og bare være «her og nå» – så kan en helt vanlig, og kanskje i utgangspunktet «en grå mandag» også bli til en liten festdag og god start på uken likevel!
Livslyst-klem
Rebekka Nøkling/Redaktør i LivslystMagasinet
