Ildsjeler som gjør en forskjell gjennom sin banebrytende forskning!
Forskningssjef (CSO) Trine M. Seeberg er datteren til den verdensberømte professoren Erling Seeberg. Men hun trengte ikke å følge hans fotspor for å gjøre seg bemerket i forskningsverden. Det klarte hun helt på egenhånd ved å bli spesialist på smarte sensorer — som hjelper deg til å få en bedre helse!
Som LivslystMagasinets utsendte og med avtalen i boks med den travle toppforskeren, så starter møtet i resepsjonen i SINTEF glassbygget — helt øverst i Forskningsveien 1. Vi befinner oss i det stadig voksende og anerkjente området mellom Universitetet i Oslo (UiO) og Rikshospitalet, som har fått navnet: Oslo Science City. Konseptet er å tilrettelegge for samspill mellom ledende forskningsmiljøer, studenter, næringsliv og offentlig sektor.
Smarte sensor systemer. Norge har gjennom en årrekke bygget internasjonalt ledende kompetanse på utvikling og anvendelse av sensorteknologi — og Seeberg er en av spydspissene. Nylig fikk teknologiselskapet Aidee Health AS, som hun har vært med å skape, ISO 13485-sertifisering. Dette var en svært viktig milepæl for selskapet, som nå jobber mot å få sitt første medisinske produkt ut på markedet. Aidee er prosjekteier og Seeberg er prosjektleder i dette verdiskapende forskningsprosjektet som har fått navnet HyperSension.
— Basert på mange år med forskning, så utvikler vi nå en unik sensor som skal måle blodtrykk på en ny og bedre måte – og teknologien gjør det mulig å få eksakte og viktige 24-timers målinger hos pasienter, forklarer Seeberg.
Forskningsprosjektet består i tillegg av SINTEF Digital som er ledende innen sensorutvikling- og forskning, Oslo Universitetssykehus (OUS) som er verdensledende innen blodtrykksforskning og et spennende medisinsk fagmiljø i Sandefjord Helsepark.
OVERSIKT OVER FAGMILJØENE/ AIDEE SAMARBEIDSPARTNERE:
SINTEF: Norges ledende forskningsinstitusjon. Et omfattende nettverk med ekspertise.
OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS: Norges største sykehus med verdensledende eksperter på blodtrykk og hypertensjon.
DATEK: Mer enn 20 års erfaring med utvikling av sensorsystemer og tingenes internett.
SANDEFJORD HELSEPARK: Unik innsikt og involvering fra fastleger og helsepersonell.
«The Silent Killer». Høyt blodtrykk (hypertensjon) er en tilstand som rammer 1,5 millioner nordmenn, og er den viktigste risikofaktoren for tidlig død. Symptomer og tegn er ofte vage, om de er merkbare i det hele tatt, noe som ofte fører til at sykdommen går ubemerket hen, og alt for mange forblir udiagnostisert. Dette har gitt høyt blodtrykk kallenavnet «den stille morderen». Tilstanden er beregnet å forårsake ca. 12,8 % av alle dødsfall. Overvåkning av blodtrykket og nøyaktige målinger er viktig for å identifisere og hjelpe personer i faresonen. Den tradisjonelle mansjettmålingen av blodtrykket har svakheter, kun punktmålinger (typisk 3 ganger i timen) er mulig. Den oppblåsbare mansjetten rundt overarmen kan også forårsake stress og smerte, noe som dermed kan medføre feil i målingene. Den såkalte "whitecoat effekten", som mange pasienter får når de møter legen, gjør at måling på legekontoret ofte blir for høye. For å måle blodtrykk over tid er det derfor ofte behov for at pasienten må foreta målinger hjemme. Utstyret man vanligvis bruker i dag kan virke både tungvint og begrensende. Det må også være i bruk om natten, noe som kan medføre stress og avbrutt nattesøvn, som igjen kan gi uriktig måling av blodtrykket.
““Det viktigste jeg tror jeg lærte av min far var at vi må jobbe tverrfaglig for å få gode resultater.””
Veien blir til mens man går.
— Helt siden jeg var liten så har jeg løpt rundt og målt alt som er mulig å måle. Og pappa og jeg pleide å sitte sammen å programmere vårt eget program som vi kalte «HestBest», ler Seeberg. Ansiktet bryter opp i et stort smil og likheten til faren er slående og møterommet vi sitter i fylles med den velkjente og lune Seeberg-varmen.
— Selv om det er mange år siden han døde, så tenker jeg på ham hver dag, innrømmer hun ærlig.
I samme bygg, noen etasjer opp, så holder «den gamle Seeberg-labben» til, riktignok under ny ledelse.
— Jeg jobbet i Seeberg-labben på Kjeller og på Rikshospitalet fire somre på rad, som Magnar sin labslave (Red.anm. Professor Magnar Bjørås ved NTNU, som er en av toppforskerne som fortsatte Erling Seeberg sitt arbeid etter hans bortgang i 2004), og i ettertid forstår jeg at det ga meg et unikt innblikk i en forskningsverden som var med å bidra til å gjøre meg uredd — og ikke minst trygg på labben og i fagmiljøer, forklarer Seeberg, før hun fortsetter:
— Jeg husker også hvordan jeg elsket at pappa lot meg pipettere vann da jeg var liten. Og at vi gjorde forsøk med å dyrke opp bakterier fra for eksempel pusten vår. Men jeg forstod ikke hvor berømt han var, før mye senere. Han kunne lett si at han ble litt forsinket, fordi han måtte hente en pris han hadde vunnet, på vei hjem.
Farens arbeid ble belønnet med en rekke priser, blant annet Jahreprisen for medisinsk forskning 2004, Rikshospitalets pris for fremragende forskning 2003 og Kong Olav den Vs pris for kreftforskning i 2001. Fagmiljøet stiller seg også bak Aftenposten sin anerkjennelse av faren i forbindelse med utdelingen av Nobelprisen i 2015:
«En annen stor, norsk forsker, Erling Seeberg, var også en av de aller første som viste hvordan skader forårsaket av sollys repareres. Seeberg var også nær venn av nobelprisvinner Tomas Lindahl, og dro ofte over til Clare Hall på besøk. Seeberg døde dessverre så altfor tidlig i 2004. Hvis han hadde fått leve hadde kanskje hans navn også stått på listen over vinnerne av nobelprisen i kjemi 2015.»
““Det betyr mye for meg å jobbe med mennesker som virkelig brenner for noe, fordi det gir meg energi og godfølelse.” ”
Livskunnskap som går i arv.
— Det viktigste jeg tror jeg lærte av min far var at vi må jobbe tverrfaglig for å få gode resultater. Og på samme måte som han var limet i sin forskningsgruppe og engasjerte alle som var med, så prøver jeg å fylle en slik rolle i vårt utviklingsteam. Jeg er opplært til at det er viktig å alltid gjøre det beste ut av alt, og ja: det kan være slitsomt, men det gir også mange muligheter. Pappa lærte meg også hvor viktig det er at du brenner for det du gjør og at du har det gøy underveis, forklarer Seeberg engasjert, før hun stopper litt opp — og fortsetter med en roligere stemme preget av alvor:
— Jeg husker også alle de gangene pappa bare skulle kjøre innom jobben og jeg ble sittende i mange timer i bilen, eller turne på motorvarmestativene på parkeringsplassen, og vente på at han skulle bli ferdig med noe på labben. Det var også mange fotballkamper han ikke kom på eller kom altfor sent til, fordi han var så opptatt med arbeidet sitt.
Møterommet blir plutselig stille, for alt har sin pris. Det koster mye fravær og tid som skulle blitt brukt sammen med familien for en toppforsker som vinner forskningspriser. Men så er det som hun kommer tilbake, datteren som selv har blitt en toppforsker — og Seeberg fortsetter med sitt smittende smil og engasjement:
— I dag forstår jeg at når du brenner så mye for noe, som kan hjelpe så mange, så må jobben din også bli en hobby. Det blir ikke mye tid til å lese interiørblader for meg, innrømmer hun og fortsetter lattermildt:
— I tillegg er samboeren min mye bedre enn meg til å vaske badet eller brette tøy, for han er mye flinkere til å se alle detaljene. Jeg er mer opptatt av å se helheten i alt jeg gjør.
Trening og restituering. I dag har Seeberg permisjon fra sin stilling i SINTEF, for å jobbe som forskningssjef i Aidee Health samtidig som hun fortsetter å fullføre doktorgraden ved NTNU Senter for Toppidrettsforskning (SenTIF), med professor Øyvind Sandbakk som hovedveileder. Utenom jobb, så prioriterer hun familien sin og trening, for ”å lade batteriene”. Hun spilte fotball frem til hun var 25 år, men da barna kom ble det mest løping og langrenn:
— Det er viktig å hente seg inn og ta seg tid til trening, for det er min form for restituering. Jeg jobber ofte lørdag og søndag morgen, som det A-mennesket jeg er. Men derfor kan jeg også løpe midt på dagen, for så å jobbe om kvelden, ellers i uken. Denne idrettsgleden og fleksibiliteten tror jeg også at jeg har gitt videre til mine barn. Begge jentene mine danser og sønnen min har vært veldig aktiv på ski i mange år — og nå satser han på mellomdistanseløp ved siden av studiene.
Doktorgradsarbeidet hennes er koblet til AutoActive prosjektet, som avsluttes i disse dager og som Seeberg også har ledet. Dette prosjektet omhandler bruk av bærbare sensorer innenfor både idrett og multippel sklerose (MS). Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd i IKT Plus programmet. Det tverrfaglige samarbeidsteamet består av forskere fra NTNU, SINTEF, UiO, OUS, Olympiatoppen og MS Senteret i Hakadal.
I doktorgraden forsker Seeberg på hvordan bærbare sensorer kan brukes til å oppnå en integrert forståelse av ytelse, fysiologiske responser og bevegelsesteknikk innenfor langrenn:
– I et av studiene forsket vi for eksempel på paradokset at selv om langrennsutøvere trener for å gå raskest mulig på ski, så foregår mesteparten av treningen på lav intensitet. Toppidrettsutøvere i langrenn har derfor deltatt i dette vitenskapelige arbeidet for å forstå hvordan langrennsløpernes treningsform kan fungere optimalt.
““Trening uten skikkelig restitusjon virker mot sin hensikt. Poenget er å finne en god balanse mellom trening på lav og høy intensitet.””
Det er brukt avanserte sensorer som plasseres på kroppen til forsøkspersonene. Sensorene inkluderer gyroskop, akselerometer, GPS og barometer. Dataene om bevegelser kobles med fysiologiske data om hjertefrekvens, muskelaktivitet og kraft:
– Vi fant mange likheter i både fysiologiske og biomekaniske variabler mellom trening ved lav og høy intensitet i vekslende terreng. Dette viser at man ikke må trene med høy intensitet for å forbedre ulike egenskaper innenfor langrenn. Mange av egenskapene man trenger får man trent på også med lav intensitet, forklarer Seeberg, mens hun sjekker om LivslystMagasinets utsendte forstår og følger med i svingene, før hun tar oss enda dypere inn i langrennssportens verden i et av studiene i prosjektet:
– Normalt trener en langrennsløper to økter hver dag. Kjører utøveren for mye med høy intensitet, må mengden reduseres mye for å gi kroppen mulighet til å restituere. Trening uten skikkelig restitusjon virker mot sin hensikt. Poenget er å finne en god balanse mellom trening på lav og høy intensitet, poengterer doktorgradsstipendiaten.
Seeberg tester alltid sensorene på seg selv og har for eksempel også målt hvordan kroppen oppfører seg når hun har gått Birken. Hun testet også bevegelsessensorer på samboeren:
— Han staker for eksempel mye mer enn meg i løpet av turen. Videre måler jeg også hjerterate – og kombinerer dette med GPS og høydekontur, for ja vi kan som sagt måle mye for å optimalisere rennet.
Seeberg gjør dermed det samme som de gamle naturvitenskapelige forskerne gjorde i vitenskapens navn langt tilbake i tid, og bruker seg selv som forsøksperson titt og ofte, men mest fordi jobben også er hennes favoritthobby. Og som sin far har hun forstått verdien av å ha det gøy, samt å «bygge lag» som har det moro på jobben. Dette har også en egenverdi for Seeberg personlig, fordi hun har så mange baller i luften.
““Ved å få detaljerte måleresultater på bevegelse og balanse, så kan vi gi viktig informasjon til legene, fysiologene og fysioterapeutene i behandlingsapperatet rundt pasienten.””
— Det har alltid vært viktig for meg å jobbe med menneskekroppen og jeg slutter aldri å være nysgjerrig. Pappa viste meg også hvor viktig det er å forstå verdien av å få til noe felles med andre. Det er helt avgjørende for å komme fremover og bruke forskningen som en del av verdiskapningen i samfunnet. Derfor liker jeg at sensorteknologien både kan brukes aktivt i jakten på norske skigullmedaljer, men at forskningen også har flere bruksmuligheter. I dette tilfelle kan vi bruke de samme sensorene til å hjelpe personer med MS. Dette gjør vi ved å kartlegge gangfunksjonen deres, på samme måte som vi gjør det under treningsøkten til langrennsløperne, altså helt ned på mikronivå, forklarer Seeberg, før hun tar oss videre med til målet for pasientene:
— Ved å få detaljerte måleresultater på bevegelse og balanse, så kan vi gi viktig informasjon til legene, fysiologene og fysioterapeutene i behandlingsapperatet rundt pasienten. De hjelper oss også til å forstå og måle det som er viktig og ikke minst i riktig kontekst – og det er helt avgjørende for å oppnå suksess. Målet vårt er å skreddersy oppfølgingen og treningen for å hjelpe den MS-syke på en best mulig måte – for å øke livskvaliteten – på tilsvarende måte som Olympiatoppen hjelper idrettsutøveren til å vinne gull, ved å bruke våre sensorer.
De små tilfeldighetene som kan endre alt. Seeberg forteller videre hvor viktig det er å jobbe med de riktige menneskene og fagmiljøene – og hva som skaper den essensielle motivasjonen som må til for å lykkes:
— Det betyr mye for meg å jobbe med mennesker som virkelig brenner for noe, fordi det gir meg energi og godfølelse. Øyvind Sandbakk, leder for NTNU Senter for Toppidrettsforskning og hovedleder for doktorgraden min er en slik person. Det å diskutere trening og forskningsresultater med han er utrolig givende og morsomt. Espen Westgaard er også en slik person. Han kommer fra Datek AS, og er nå CTO i Aidee Health AS, hvor vi begge jobber mot å utvikle nye og bedre blodtrykksmålere.
Seeberg stopper opp, og blikket hennes smiler lurt, før hun fortsetter:
— Det er faktisk en ganske morsom historie hvordan forskningsprosjektet HyperSension, og dermed Aidee Health ble til. Vi var begge i Bodø, fordi barna våre gikk på ski sammen og skulle gå Hovedlandsrennet. Som skiforeldre er det ikke så mye å gjøre på slike steder, så vi tok en øl sammen og begynte å prate og spørre hverandre hva den andre jobbet med. Og jeg svarte at jeg var nettopp ferdig med et 4-års prosjekt hvor vi prøvde å måle blodtrykk hos leverpasienter. Selv om vi hadde fått EU-midler, så var det nå stopp. Espen lyttet og viste stor interesse. Han fortalte at han jobbet i det familiedrevne selskapet Datek i Lillestrøm.
Datek AS er Nordens ledende leverandør av IoT-løsninger (Red. anm. Tingenes internett, også kjent under det engelske begrepet Internet of Things, er nettverket av identifiserbare gjenstander som er utstyrt med elektronikk, programvare, sensorer, aktuatorer og nettverk som gjør gjenstandene i stand til å koble seg til hverandre og utveksle data), kundetilpassede løsninger og smarte produkter som forenkler hverdagen.
— Dette møtet ble begynnelsen på vårt samarbeid for å utvikle en kontinuerlig blodtrykksmåler og dermed kunne hjelpe mennesker med hypertensjon. Etter dette møtet skrev vi en søknad til Forskningsrådet om støtte til HyperSension prosjektet, og var så heldige at vi fikk fullt tilslag og finansiering på 16 millioner. Prosjektet ble også plukket ut av Forskningsrådet til å fronte BIA tildelingen og Næringsministeren kom på besøk til Datek. Etter hvert startet vi Datek Smart Health AS, hvor utviklingen er basert på teknologi fra SINTEF Digital i kombinasjon med Espen og Datek sin fagkompetanse. I 2021 skiftet selskapet navn til Aidee Health AS for å ha fullt fokus på helseteknologi — som er så kapitalkrevende at det var naturlig å skille ut datterselskapet fra Datek og hente inn nye investorer.
Næringsministeren kom også på besøk med pressen på slep til Seeberg og kollegaene hennes som har en unik spisskompetanse innen fagfeltet — for å lære mer om fremtidens beste helseløsninger. (Foto privat)
Selskapet er nå finansiert av SINTEF Venture V AS, Datek AS aksjonærer, Stratel AS, Startuplab Venture AS, TRK Group AS, Mehrat Rafaz og Hypersensation AS (et konsortie av fastleger og fagpersoner). Og nylig omtalte Finansavisen at det har kommet enda flere nye aksjonærer inn: Passesta AS, Haitoukin AS og Askim Bedriftsmegling AS (se bildet nedenfor).
— Nå har vi også fått støtte til videreføringen av forskningsprosjektet HyperSension 2.0 i fire år til, på 16 millioner. Dette arbeidet startet allerede opp nå i mai, avslører Seeberg med et vinnende smil, som gjør at møterommet lyser opp og fylles med positive forventninger om hvor toppforskeren vil lede forskningslaget sitt denne gangen — til nye mål, som samfunnet og pasienter vil få glede av.
Fagmiljøet bekrefter at denne måten å måle blodtrykk på har et stort markedspotensial, både for legekontorer og sykehus. Sammenlignet med dagens blodtrykksmålere er den nye blodtrykksmåleren langt mer brukervennlig, fordi den festes rundt brystet som et pulsbelte. Den er også genial til å bruke innen forskning av for eksempel hjertesykdommer da den også gir ut andre målinger som en-kanals EKG samt nøyaktige bevegelsdata og dermed gir grunnlag for en utvidet analyse og forståelse. Produktet er planlagt lansert på markedet i 2023/2024.
“Jeg fikk tilsendt et jentebrev da jeg var kommet inn på studiet. Men da ble jeg så provosert, fordi jeg ville ikke bli tatt hensyn til at jeg var en jente. Jeg kom inn fordi jeg var god nok – uavhengig av kjønn. ”
Flinke piker kan også minimalisere risikoen. Det at Seeberg skulle begynne med forskning er kanskje ikke så uventet med en så kjent far som ofte omtales som mannen som var den første som benyttet genteknologi i Norge. Men at hun ble spesialisten på smarte sensorer var ikke en selvfølge, fordi egentlig hadde hun kommet inn på Datateknologi ved NTNU, og trodde hun skulle lære seg programmering – kanskje som en fortsettelse av interessen som ble vekket da hun lekte med faren og lagde programmet ”HestBest”.
— Jeg fikk tilsendt et jentebrev da jeg var kommet inn på studiet. Men da ble jeg så provosert, fordi jeg ville ikke bli tatt hensyn til at jeg var en jente. Jeg kom inn fordi jeg var god nok – uavhengig av kjønn. Derfor byttet jeg over til Kjemi, som hadde høyest kvinneandel, som en respons på jentebehandlingen. Dette var heller ikke rett for meg, og jeg endte til slutt opp på linjen for fysikk og matematikk. Slik startet min interesse for å forstå og utlede. Egentlig har jeg alltid sett på meg selv som en ”wanna be” lege, ler Seeberg, som i dag jobber sammen med leger med å utvikle viktig medisinsk utstyr som potensielt vil kunne revolusjonere fagfeltet. Men før hun avslutter intervjuet trekker hun frem et viktig poeng:
— Jeg er nok selv ”en flink pike”, og det er viktig at jenter og kvinner ikke går i fellen og tror at de ikke er bra nok. For all del, men samtidig har jeg lært på min karrierevei at i ”gutteklubben grei” så er det mye synsing. Det finnes selvfølgelig unntak, men min oppfatning er at ofte er damer mer ydmyke med hva de kan. Det er ikke nødvendigvis en svakhet, men kan ofte være en fordel, og grobunn for å oppnå gode resultater og suksess. Personlig så er jeg opptatt av at ingen i forskningsteamet mitt later som om de kan noe de ikke kan – for det farligste i vårt felt er å bygge videre på noe som er usikkert. Særlig når vi jobber med mennesker og skal hjelpe sårbare pasientgrupper. Så her trenger vi også flinke piker, som våger å si det jeg lærte av min far når det er noe du ikke kan: ”Dette vet jeg ikke, men det skal jeg finne ut av!” Det er slett ingen skam å ikke vite, det å «prøve å forstå» trigger nysgjerrigheten og er drivkraften bak forskningen som jeg og mange andre forskere brenner for!
RELEVANTE ARTIKLER OG LINKER:
Langrennstoppene går styggfort – men trener mest med lav intensitet
Langrennsløpernes gulloppskrift hjelper også MS-pasienter
