Velg om du vil ha medfølelse eller medlidenhet i livet ditt!

Få mindre stress, mindre betennelse i kroppen din og mer energi ved å starte med å praktisere medfølelse – slik som Dalai Lama og toppforskerne ved Stanford University gjør det – og opplev hvordan du raskt kan få mer livsglede og godfølelse inn i hverdagen din!

(Rebekka Nøkling ble tidligere intervjuet i VG - for å forklare hvorfor medfølelse har blitt en så viktig mental treningsform - og her gjengis artikkelen til glede for LivslystMagasinets lesere)

Å trene på å leve deg inn i andres situasjon og følelser, kan nemlig gi deg lavere stressnivå og gjøre deg lykkeligere. Tibets åndelige leder, Dalai Lama, snakker om det hele tiden. Han har til og med skrevet bok om temaet. Hvordan medfølelse er selve nøkkelen til menneskehetens overlevelse. Og han har selskap av forskere verden over. Ved universitetet i Stanford i USA, har de til og med et eget medfølelsesenter, hvor de forsker på virkningen denne egenskapen har på helsen vår.

Å trene på å leve deg inn i andres situasjon og følelser, kan nemlig gi deg lavere stressnivå og gjøre deg lykkeligere.

- Medfølelse og selvmedfølelse er faktisk en stressmestringsøvelse, sier coach Rebekka Nøkling som er eier/partner av Livslyst & Motivasjon AS og Livslyst & Motivasjon Senteret, sammen med Marius Engh.

Medfølelse, både for deg selv og andre, er mer enn å trøste eller sende gode tanker. Det innebærer tre ting: Se hva de sliter med, sett deg inn i deres situasjon, og gjør en konkret handling som kan hjelpe dem å få det bedre. Altså, noe helt annet enn å dømme og være kritisk.

- Noe av det som stresser oss mest, er ikke deadlines eller dårlig tid, det er faktisk relasjoner til andre eller oss selv, forklarer Nøkling.

Se for deg scenarioet: Kjæresten din har mye å gjøre på jobben. Han har kort lunte og vier deg lite oppmerksomhet. Du blir såret, føler deg oversett og blir sur tilbake. Men, kanskje det ikke handler om deg? Tar du et steg tilbake, ser du kanskje hvor stresset han er. Å gi ham en kaffe, et kyss og litt ro, vil kunne fungere bedre enn å være sint på ham.

Ved universitetet i Washington, har forskere vist at når du bevisst fokuserer på medfølelse, aktiveres flere områder i hjernen som er koblet til følelser, blant annet empati.

- Forskningen viser også at når vi fokuserer på medfølelse, reagerer kroppen vår med å roe seg ned. Blant annet senkes både pulsen og blodtrykket vårt, sier Nøkling.

Trygghetsfølelse: Per Einar Binder er professor på psykologisk fakultet ved Universitetet i Bergen. Han har skrevet bok om medfølelse, og hvilken effekt det kan ha på egen og andres helse.

- Medfølelse har mange funksjoner. På samfunnsnivå skaper det trygghet. Det er noe vi ikke nødvendigvis tenker så mye på. Jeg vet at om jeg går ut av kontoret mitt og faller om, vil noen ta grep og hjelpe, sier Binder.

Å vise medfølelse for deg selv, skiller seg ikke fra å vise medfølelse for andre. Det går ut på akkurat det samme. Heller enn å snakke nedlatende og negativt til deg selv, kan du vise vennlighet.

- Når du forholder deg til egen smerte og lidelse, uten å bli dømmende, kan det gi deg handlekraft. Den energien du bruker på å kritisere deg selv, blir frigjort til å hjelpe deg ut av situasjonen du er i, forklarer Binder.

Å vise genuin medfølelse for noen som ikke volder deg stress eller plager, er kanskje ikke det mest utfordrende. En irriterende kollega, eller en kjæreste det skranter med, kan det imidlertid være lett å være kritisk til, mener Rebekka Nøkling.

- Det er nettopp i de vanskelige relasjonene og overfor de vanskelige menneskene du mest trenger å vise medfølelse. Det er da du kan minske ditt eget stressnivå, forklarer hun.

Menn er fra Mars ...
Hvis du ikke vet hva medfølelse er, kan du faktisk gjøre ting vondt verre for den du vil hjelpe.

- Det kvinner ofte gjør feil, er at de ser lidelsen og føler empati. Så stopper de der, uten å gå videre til handling. Da blir det ikke medfølelse, men medlidenhet. At noen viser medlidenhet for deg, er ikke noen god følelse, og hjelper deg heller ikke til å få det bedre, sier Nøkling.

Menn derimot, har en tendens til å se lidelsen, og gå rett til en handling som kan løse problemet. De hopper altså over empatien.

- Menn vil fikse problemet, uten at de kanskje skjønner hvordan vedkommende har det. Da er det lett for den det gjelder å føle seg usynlig og lite ivaretatt, forklarer Nøkling.

Dalai Lama mener at menneskeheten er avhengig av medfølelse. Professor Per Einar Binder er enig med den tibetanske munken.

- Det er ikke bare forebyggende for psykisk helse - medfølelse er limet som får samfunnet vårt til å henge sammen, sier han.

Slik viser du medfølelse (Kilde: Livslyst & Motivasjon AS):

Å vise medfølelse er veldig enkelt om du følger disse tre punktene. Disse gjelder uansett om det er andre eller deg selv du skal vise medfølelse for.

1. Start med å definere hva som er lidelsen. Hva er det vedkommende/du sliter med? Vær så konkret som mulig. «Mye å gjøre», holder ikke. «Fem oppgaver som skal løses på en halv time», er bedre. Da har du et konkret problem som volder deg eller noen andre stress.

2. Sett deg inn i situasjonen og skru på empatien. Hvordan oppleves det å leve i den konkrete situasjonen? Er vedkommende/du veldig stresset? Bekymret? Redd? Lev deg inn i situasjonen til den du har foran deg. Kvinner har en tendens til å stoppe her. Da går du fra medfølelse til medlidenhet. Menn hopper gjerne over dette steget, og går rett til punkt tre. Ikke gjør det.

3. Nå er du på samme modus som den du vil vise medfølelse for. Hva kan du gjøre for å hjelpe? Gjelder det en venninne som ikke har tid til deg, fordi hun har for mye på jobben og hjemme, kan du kanskje tilby deg å lage middag eller passe ungene. En mye bedre løsning enn å tenke at det handler om deg, og gi henne ekstra stress ved å bli sur på henne.

(Tekst: VG-journalist Julia Renate Ingebrigtsen, publisert i VG+)